Gress på tidligere dyrka mark kan gi mer biodrivstoff
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Bioenergi
LASTER INNHOLD
Ku-rap kan gi bonden klimavennlig energi
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Her er 24 nye næringsmuligheter for Norge
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Denne teknologien forvandler kullkraft til trekraft
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Norske trær kan drive flyene våre
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Vedovnen din påvirker klimaet mer enn du tror
Men heldigvis har også vedfyring en avkjølende effekt, viser en ny studie.
Antikvariske vedovner bedre enn sitt rykte
Enkelte typer eldre vedovner brenner renere enn antatt, forutsatt at man bruker de riktig. Dette overrasker ekspertene.
Denne geniale metoden binder CO2 og forbedrer jorda samtidig
Dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres. I tillegg gir metoden sterkere og sunnere planter – helt naturlig.
Norsk forskningstopp skal lede energiforskning i Europa
Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF, skal nå lede en stor, europeisk energiforskningsallianse.
Et av målene hans er å doble energiforskningsbudsjettet i Europa på to år.
Renere vedfyring vil gi milliardbesparelser
Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge forskningsrapport.
Slik fyrer du miljøvennlig i moderne hus
Å fyre opp i peisen er pur hygge. Men hvordan bør vi egentlig fyre i nye, tette og isolerte hus?
Hvorfor lever olje-økonomien videre?
En fornybar-revolusjon er fullt mulig innenfor all produksjon av kjemikalier. Men det ser verden ut til å ha glemt.
Hvordan fyre best mulig i den gamle ovnen på hytta?
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa?
Fjerner CO2 fra naturens kretsløp
Lær deg ordet karbonnegativ teknologi, eller Bio- CCS, først som sist. Det har nemlig blitt en snakkis i teknologikretser. Her får du forklaringen på hvorfor.
Her er “vedfyringens ABC”
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvor viktig er egentlig pipa? Og hvordan fyrer du best mulig i gamle ovner? Gemini.no gir deg svarene.
Å kutte matsløsing er bedre enn biogass
Det er mye bedre å hindre at folk kaster mat enn å gjenvinne matavfallet. Men Norge bruker fortsatt mye penger på biogassanlegg for gjenvinning.
Klimaordboken
Lurer du på hva klimaforskerne egentlig snakker om? Er WMO, UNEP og CCS like ukjent som Montrealprotokollen og klimapådriv? Da er dette ordboka for deg.
Klimamål kan ryke etter sommel
Om vi skal unngå farlige klimaendringer, må vi umiddelbart skifte til fornybare energikilder. Det gjelder særlig for bioenergi, som kan gi en midlertidig økning i CO2-nivået før det går ned igjen.
Bioøkonomien kommer!
Skog, tang, gress og fiskeavfall kan bli til nye verdifulle varer. Forskere spør 1500 norske bedrifter hva de bruker ressursene til i dag, og hva de ser for seg fram til 2030.
Kan biodiesel skade bilen din?
Oljebransjen mener biodiesel ikke har skylda for problemer som bileiere opplever. Men ikke alle er enige.
Norges tredje industrielle revolusjon
Jeremy Rifkin, rådgiver for EU og flere av Europas ledere, har følgende å si om Norges oljereserver: «La dem være under bakken».
Peiskos på sparebluss
Regjeringa ønsker at vi skal fyre mer med ved. Samtidig skal nye hus helst være passivhus, med minst mulig behov for oppvarming. Da trenger vi nye typer ovner.
Kvist og kvas blir edelt kull
Når skogsmaskinene har hentet ut tømmeret, ligger topper og greiner igjen – som unyttig avfall. Men kvisthaugene kan omdannes til høyverdig trekull, ifølge forskere.
Vi må alle gi avkall på litt
Klimagassutslippene fra i dag vil påvirke våre etterkommere i minst 1000 år fremover.