Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.
Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.
En omfattende analyse av 870 kraftverk verden over viser at kjernekraft er en soleklar vinner i å beskytte økosystemer. Bioenergi er en sikker taper.
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
Men heldigvis har også vedfyring en avkjølende effekt, viser en ny studie.
Enkelte typer eldre vedovner brenner renere enn antatt, forutsatt at man bruker de riktig. Dette overrasker ekspertene.
Dersom 4000 norske gårder og gartnerier lager biokull og blander det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres. I tillegg gir metoden sterkere og sunnere planter – helt naturlig.
Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF, skal nå lede en stor, europeisk energiforskningsallianse.
Et av målene hans er å doble energiforskningsbudsjettet i Europa på to år.
Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge forskningsrapport.
Å fyre opp i peisen er pur hygge. Men hvordan bør vi egentlig fyre i nye, tette og isolerte hus?
En fornybar-revolusjon er fullt mulig innenfor all produksjon av kjemikalier. Men det ser verden ut til å ha glemt.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa?
Lær deg ordet karbonnegativ teknologi, eller Bio- CCS, først som sist. Det har nemlig blitt en snakkis i teknologikretser. Her får du forklaringen på hvorfor.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvor viktig er egentlig pipa? Og hvordan fyrer du best mulig i gamle ovner?
Det er mye bedre å hindre at folk kaster mat enn å gjenvinne matavfallet. Men Norge bruker fortsatt mye penger på biogassanlegg for gjenvinning.
Lurer du på hva klimaforskerne egentlig snakker om? Er WMO, UNEP og CCS like ukjent som Montrealprotokollen og klimapådriv? Da er dette ordboka for deg.
Om vi skal unngå farlige klimaendringer, må vi umiddelbart skifte til fornybare energikilder. Det gjelder særlig for bioenergi, som kan gi en midlertidig økning i CO2-nivået før det går ned igjen.
Skog, tang, gress og fiskeavfall kan bli til nye verdifulle varer. Forskere spør 1500 norske bedrifter hva de bruker ressursene til i dag, og hva de ser for seg fram til 2030.
Oljebransjen mener biodiesel ikke har skylda for problemer som bileiere opplever. Men ikke alle er enige.
Jeremy Rifkin, rådgiver for EU og flere av Europas ledere, har følgende å si om Norges oljereserver: «La dem være under bakken».
