Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
Larvene til pestfagerfly går løs på maten vår. Men de voksne bestøver planter. Så hvordan kan vi stoppe dem fra å ødelegge avlingene uten å bruke gift? Forskere i Trondheim er på saken.
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Den nye arten av nakensnegl, Dendronotus yrjargul, har navn etter kommunen der den ble funnet.
Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.
Mange som får monumenter etter seg er store på ulike måter. Men ved NTNU får noen av de aller minste denne æren.
Innavlede fugler lever kortere og får færre unger. Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet de lever i.
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Du har neppe noen ulemper ved å bli kjønnsmoden og formere deg tidlig. I hvert fall ikke om du er et villsvin.
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Menn og kvinner velger partnere etter ulike kriterier. Disse er de samme i nær hele verden, og uendret på 30 år, viser undersøkelser av 14.000 mennesker.
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.
Fuglesang fyller ennå luften. Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
Manipulerte “instruksjonsbøker” for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
I Australia er branner i bushen en nødvendig del av naturens syklus. Men ikke i dette omfanget.
