Svalbardtraktaten fastslo at Svalbard er norsk. Illfoto: Roi Shomer / Shutterstock / NTB scanpix

Svalbard – vilt, spennende og norsk

100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.

Nå er det 100 år siden Svalbardtraktaten ble inngått. Den ga senere Norge suverenitet over øygruppen.

Svalbardtraktaten

  • Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard
  • Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen og begrensninger på bruk til visse militære formål.
  • Svalbardtraktaten ble inngått i 9. februar 1920 og trådte i kraft i 1925. Den er ratifisert av til sammen 44 land.

snl.no

Gemini har skrevet flere saker om Svalbard og livet og forholdene der. Mange klimaforskere er opptatt av det norske området i Arktis fordi endringene i klimaet skal være så tydelige der. Men mange andre finner muligheter for både forskning og fritid.

Dette er noen av sakene:

Derfor er isgrottene på Svalbard trygge å besøke

På Svalbard er det mulig å gå inn i isbreene om vinteren fordi breene er kalde og sitter fast i bakken. Nederst i noen isgrotter på Svalbard finnes det planter som er fryst inn i isen fra tiden det ikke fantes isbreer der.

Hvordan påvirker klimaendringer gjess på Svalbard?

Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.

Unike bilder fra jordas indre overrasker forskerne

For første gang har forskere klart å observere hvordan det ser ut 120 km under havbunnen i Atlanterhavet – mellom to tektoniske plater i jordskorpa.

Var nesten utryddet – men nå er det over 20.000 svalbardrein

Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.

Reinen spiser tang for å overleve

Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.

Nye oppdagelser i polarnatta

Helt siden forrige århundreskifte har biologer og havforskere trodd at det var lite aktivitet i polare strøk i mørketiden, og at regionen nærmest var en «biologisk ørken». De tok grundig feil.

Mørkets fyrster, varulver og Indiana Jones

Mørketida på Svalbard varer mer enn 100 dager i året. Men selv i dette mørket er havets vesener aktive.

Nattbilde tatt fra fly over Longeyarbyen. Byen ses opplyst, med himmel og fjell i bakgrunnen, begge deler blå-lilla i kveldslyset.

Svalbard kan bli hydrogensamfunn

Longyearbyen kan spare over 100 millioner strømkroner årlig, om et helgrønt hydrogenkraftverk velges framfor kabel fra fastlandet.

Slik kan vindkast i Finnmark erstatte kullkraft på Svalbard

De 15 vindmøllene som alt er i drift i Raggovidda vindpark på Varangerhalvøya, kunne alene ha produsert hydrogen nok til å gjøre Longyearbyen utslippsfri.

Studerer oljesøl i Arktis

Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?

Verdenshavene er som et gedigent museum med sunkne skip fra alle tider. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Slik finner ny teknologi skipsvrak på havets bunn

På havbunnens skipskirkegårder verden over ligger anslagsvis 3 millioner skipsvrak. Hele 1000 av dem omkring Svalbard. Ny teknologi bringer unike historier og kunnskap opp til overflaten.

Lager systemer som forstår Arktis

Hvordan kan fartøyer som ferdes i Arktis holde seg i ro når havisen presser dem i ulike retninger?

Store mineralverdier  på Norges havbunn

Ferske estimater indikerer betydelige mengder kobber, sink, sølv og gull.