Slik reagerer planter på angrep
Planter må forsvare seg mot både tørke, fiender og sykdom. Men ulike trusler må gi ulik respons. Så hvordan vet plantene hva de angripes av?

Planter må forsvare seg mot både tørke, fiender og sykdom. Men ulike trusler må gi ulik respons. Så hvordan vet plantene hva de angripes av?
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
Moseverdenen blir aldri mer den samme. Mosen alle trodde de kjente har isteden lurt alle. Til gjengjeld kan du nå gi navn til en ny art.
Selv grønn energi har konsekvenser for miljøet. Vannkraften endrer arealbruk. Forskere vil tallfeste hvor mye.
Vampyrflaggermus er de eneste pattedyrene som bare lever av blod. Men blod er egentlig elendig mat, så hvordan greier de det?
Kan vindkraft til havs kombineres med en god forvaltning av sjøfugl? Ved hjelp av GPS-logging av sjøfuglers bevegelser, har et forskningsprosjekt et kanskje overraskende svar.
Soppen dreper frosker, padder og salamandre. Nå vet vi hvor den kom fra. Kjæledyrhandel kan ha skylden.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
Brukere av Tinder har ikke flere seksualpartnere enn andre likesinnede. Kvinner er oftere innom appen for å styrke selvtilliten, mens menn er mer opptatt av sex.
Museenes naturhistoriske samlinger er ikke nedstøvede pengesluk. Tvert imot kan de være en gullgruve for industrien.
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Kvinner angrer mer på tilfeldig sex enn menn gjør. Men ikke så ofte om de selv tar initiativet og sexen var god.
Biskopen kjempet for naturvitenskap i Norge. 26. februar for 300 år siden ble Johan Ernst Gunnerus født. Samtidig er biblioteket som bærer hans navn 250 år i år.
Mange fuglevenner liker dompapen. De har trolig merket seg at hunnen kan jage den mer fargerike hannen vekk fra fuglebrettet. Det gjør dompapen annerledes.
Bør vi bringe utdødde dyrearter tilbake igjen? Ny teknologi kan gi muligheter ingen så for seg for få ti-år siden. Men svaret er ikke selvsagt.
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
Vandreduen var en gang blant de mest tallrike artene på kloden. Det siste eksemplaret døde i zoologisk hage for drøyt 100 år siden. Hvordan gikk det så galt?
Gode hjelpere hedres når vitenskapsfolk setter navn på nye arter.
Ikke mange kan identifisere fugler ved å undersøke ei eneste fjær. Men flere trenger den slags kunnskap, og til sist kan det berge liv.
I århundrer, kanskje årtusener, har folk og fugl levd i et samspill med hverandre. Tradisjonen med å sanke inn dun fra ærfugl holdes fremdeles i hevd.
Jo, det er faktisk sant. Dompap kan holde sammen i par, år etter år. Nå vet vi det sikkert.
Gråsisiken krangler når den tilsynelatende egentlig burde se etter fiender. Hvordan kan det gå godt?
– Vi tenker ikke over hvor mye karbonlagring som faktisk foregår rett i nabolaget, sier Mia Vedel Sørensen. Hun forsker på karbonlagring i lavtvoksende vegetasjon på fjellet.
Den er en irriterende liten rakker på kjøkkenet, men er så vanvittig god til å lage barn at den kan skryte av både tur ut i verdensrommet og flere nobelpriser.