Biologi


Laste ikon
LASTER INNHOLD

Svalbard – vilt, spennende og norsk

100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.

Sjøørret som fanget og vises fram.

Følger sjøørreten minutt for minutt

Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.

Urnorsk gjær lager øl superraskt

– Den særnorske gjæren kveik kutter gjæringstiden drastisk. Det er en kjempefordel, sier stipendiat Christian Schulz ved NTNU.

Trær sliter når skogene blir for små

Når skogområdene krymper og deles opp, får mange arter av trær problemer. De er ofte avhengige av dyr som ikke lenger kan spre frøene deres effektivt.

Dette nyttige krypet lever av slam fra fiskeoppdrett

Avfall fra landbasert oppdrett kan brukes til å produsere børstemark, næringsrik mat for både oppdrettslaks og reker, viser ny forskning. I tillegg kan biproduktet fra børstemarkproduksjonen bli til nyttige lavkostprodukter som gjødsel eller biogass.

Tang og tare mer enn mat

Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.

Reinen spiser tang for å overleve

Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.

Slik kan du hjelpe insektene

Mange insektarter sliter. Men vi kan alle hjelpe dem, uansett om vi bor i en leilighet eller i et hus med hage.

Lev lenge eller få mange barn fort

Flere fiskearter kan endre kjønn etter behov. Dyrs og planters evne til å endre seg kan av og til gi tilsynelatende ekstreme utslag.

Smart AUV kartlegger planteplankton

Planteplankton er notorisk vanskelig å telle, litt som å prøve å telle støvpartikler i lufta. Nå kan en selvgående undervannsrobot (AUV) gjøre jobben.

 Åtte myter om hjernen 

Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?