Ekstremvær i medienes klimadekning
Hvordan fremstilles klimatrusselen i norske medier? Journalisters trang til å dramatisere saker om klimatrusselen resulterer ofte i fokus på de mest pessimistiske klimamodellene, og om splid i forskningsmiljøet.
Hvordan fremstilles klimatrusselen i norske medier? Journalisters trang til å dramatisere saker om klimatrusselen resulterer ofte i fokus på de mest pessimistiske klimamodellene, og om splid i forskningsmiljøet.
For 35 år siden var homofil kjærlighet straffbar etter norsk lov. Snart får lesbiske par offentlig hjelp til å bli mødre.
I februar gikk startskuddet for et norsk forskningsprosjekt som skal […]
SINTEF Helse har nylig kommet med rapporten «Helsesøsters kompetanse». Her […]
Nils Kristian Rosseng: Den matematiske krydderhylle Tapir akademisk forlag Visste […]
I 2005 satset hver nordmann over 15 år i gjennomsnitt […]
Spellemannprisen for 2007, kategori klassisk musikk, gikk til NTNU-professor Marianne […]
Kan vi skremmes til å ta vare på klimaet? – Det er mulig, men forutsetter at man unngår moralisering, sier psykolog og risikoforsker Torbjørn Rundmo ved NTNU.
“Nothing fails like success.” De ressurser som bringer makt og rikdom til en nasjon, bærer samtidig med seg såfrøet til dens undergang. Kan det også gjelde for Norge som energistormakt?
På det snaue året portalen har eksistert, har rundt 180 […]
SINTEF er først i Europa på å tilby robust småskalaproduksjon […]
Nå kommer boka som kan fungere som lærebok i trehusbygging […]
Medarbeidere som blir berørt av at tjenester flyttes på – […]
Seks prosent av norske forskere står bak halvparten av all populærvitenskapelig formidling i Norge. Fire prosent bidrar til allmenn samfunnsdebatt.
Forskning som ikke kommuniseres, har liten verdi. Kan det være en sammenheng mellom Djupedals «hvileskjær» og for lite forskningsformidling, spør informasjonssjef Asle Haukaas ved Norges Handelshøyskole (NHH). Haukaas var med i Formidlingsutvalget som nylig foreslo indikatorer for formidling av forskning.
Under fernissen er vi både superegoister og fremmedhatere. Kanskje like lurt å erkjenne disse følelsene hvis vi vil løse menneskehetens problemer.
Eit barn kjem til verda. Farskapet er udiskutabelt.
Men kven er no eigentleg mor til den velsigna ungen?
Norge ligger langt framme på sikkerhetssystemer offshore. Dette skyldes ikke […]
Tysk nasjonalkjensle er friskmeld etter at Tyskland arrangerte Fotball-VM. Jørgen Klinsmanns elleville ballongdans på sidelinja var til god hjelp, meiner tysk fotballforskar.
Bioteknologi er en vekstnæring som kan gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Men Norge griper ikke den gylne sjansen.
Stengde landegrenser er ei ny oppfinning. Før drog folk dit dei ville, når dei ville. Opne grenser fører mykje godt med seg.
Også «landkrabbene» i Statoil deltar i dagliglivet ute på oljeplattformen.
I omstillingsprosesser rydder gode sjefer i kaos og skaper rolige arbeidsforhold for de ansatte. Selv med stort tidspress stresser de lite.
Når aksjemarkedet blir omtalt som “nervøst”, kommer økonomisk teori til kort. Da går sosialantropologien på børs. For på børsen finner man folk som driver med både magi og ritualer, mener Øyvind Eikrem.