Arkitekturhistorie, planlegging og bærekraftig arkitektur ble ivrig debattert da bransjefolk fra hele landet møttes i Trondheim nylig. F.v.: professor Birgit Cold, NTNU, og førsteamanuensis Mari Hvattum, AHO.

Arkitekter vil utnytte lavkonjunkturen

Kan den varslede lavkonjunkturen paradoksalt nok bidra til å skape enda bedre omgivelser og miljøer å bo, leve og arbeide i?

Ja, mener de fremste arkitekturforskningsmiljøene i landet, med NTNU, Sintef Byggforsk og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i spissen:

Tida er moden for mer arkitekturforskning. Forskning som lar kvalitet og lønnsomhet gå hånd i hånd.

Ny verktøykasse

Byggenæringen har hatt gylne tider de siste årene. Nå varsles det om krise. Enn så lenge bygges det mer enn i fjor, men 2009 blir nok tøffere.

Det kan få konskevenser for kvaliteten på det som bygges.

De nevnte fagmiljøene samarbeider nå om et nytt, nasjonalt forskningsprogram som heter Arkitektur og kvalitet i omgivelser.

Ett av målene er å bygge en dyp verktøykasse med ny kunnskap som beslutningstakere kan ta i bruk, for eksempel på området bærekraftig byutvikling.

At kulturminister Trond Giske bevilget 3,6 millioner til arkitekturpolitiske tiltak i forrige måned, er et signal om at politikerne selv etterspør en kompetanseheving omkring arkitektur og omgivelseskvalitet.

Viktig blir det også å bygge bro over kløften mellom akademia og byggebransjen.

Ingen liten oppgave, om en skal dømme ut fra forskningsworkshopen som ble holdt i Trondheim nylig, der et tredvetall arkitekter og planleggere, forskere og arkitekturteoretikere satte hverandre stevne.

Mye bygging – lite forskning

– Det er et stort behov for forskning og utvikling (FoU) i byggenæringen. Et enøyd fokus på bunnlinja og på å tjene penger går i oppgangstider på bekostning av kvalitet. Det har vi sett altfor mange eksempler på i de siste årene. Og det er lite som tyder på at kvalitet vil prioriteres sterkere av bransjen selv i nedgangstider, innledet Tore I. Haugen, dekanus ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU.

AHO-rektor Karl Otto Ellefsen minnet om at norske arkitekter tidligere hadde en helt unik rolle i samfunnet – de har vært med i hele produksjonsprosessen. Men dette har blitt mindre framtredende, og i dag oppleves arkitekturforskningen som lite interessant for byggebransjen.

– Det er et lite paradoks, for vi opplever større arkitekturinteresse enn noensinne i samfunnet, både i Norge og internasjonalt, sa han.

Nye tider, nye tanker

Men om det har vært begrenset forskningsetterspørsel fra byggebransjen hittil, kan det snu allerede til neste år. Virkeligheten på arkitektkontorer og byggeplasser beskrives som dramatisk forandret bare fra august til november i år.

– Det anlegges alt nå et historisk perspektiv på byggeboomen vi nettopp har lagt bak oss: Hva gikk feil…? Det er behov for mer kunnskap om boomens resultater, og økt forståelse av dens produksjonsapparat, sa Karl Otto Ellefsen.

Arkitektene tror selv at det nå vil pløyes ny forskningsmark for både teoretiske og tekniske problemstillinger.

Klimaforskriften kommer

I tillegg til kunnskapsutvikling om arkitektonisk kvalitet i et historisk relieff, er behovet for teknologiutvikling betydelig. 1. august 2009 er datoen da entreprenører, utbyggere og arkitekter skal tvinges inn i EU-folden og bygge klimavennlig.

F.v. Kirsten Arge (SINTEF Byggforsk), Fredrik Shetelig (prodekan AB-fakultetet, NTNU) og siv.ark. Ole Gustavsen (Snøhetta. (Foto: Kenneth Stoltz/NTNU)

F.v. Kirsten Arge (SINTEF Byggforsk), Fredrik Shetelig (prodekan AB-fakultetet, NTNU) og siv.ark. Ole Gustavsen (Snøhetta. (Foto: Kenneth Stoltz/NTNU)

Med det europeiske Bygningsenergidirektivet vil livssyklusanalyser komme sterkere inn i bygging og planlegging enn vi hittil har sett.

– Nye bygningsforskrifter krever nye måter å prosjektere og bygge på, nye tekniske løsninger, nye materialer. Dette reiser dessuten en rekke spørsmål omkring brukskvalitet og opplevelse av miljøvennlige løsninger, og hvordan man tenker omkring byplanlegging, bomiljø og estetikk, sa Tore I. Haugen.

– Vi er på vei til nullutslippshuset og plussenergihuset – hovedsakelig på grunn av klimautfordringen og nye, strengere forskrifter, samt teknologiutvikling og -anvendelse som følge av dette, påpekte NTNU-professor Anne Grete Hestnes.

Må endre holdninger

Men er nye forskrifter et kraftig nok verktøy til å sikre både arkitektonisk kvalitet og blå – og ”grønne” – bunnlinjer?

– Det finnes langt mer radikale muligheter innenfor bærekraftige byggeprosjekter enn det som de nye forskriftene krever. Entreprenører vil oftest legge seg på et minimumsnivå i forhold til å følge krav og forskrifter. Da kommer ofte arkitektonisk kvalitet i bakgrunnen, sa prodekanus Fredrik Shetelig fra NTNU.

Snøhetta-arkitekt Ole Gustavsen var enig i at bygg- og anleggsbransjen egentlig ikke er særlig interessert i klimavennlig byggeri:

– Det er kostbart og kompetansekrevende å endre eksisterende praksis, og man gjør det nødig. Det er mye kompetanse innenfor dette feltet, men den brukes lite ute i praksis, for vi driver ikke bærekraftig utvikling, men bunnlinjeutvikling. Det eneste som nytter, er det man må forholde seg til, forskrifter som må følges.

Integrerte prosesser gir høyere kvalitet

En annen utfordring for kvalitet og innovasjon i næringen er at ingeniører, arkitekter og andre faggrupper sjelden arbeider integrert i hele byggeprosessen.

– Kontrakter, organisasjonsformer og prosess er sentrale forskningsfelt når vi skal undersøke rammevilkårene for ”produksjon” av kvalitet innen arkitektur, understreket Fredrik Shetelig.

Nøkkelen er å stimulere til mer og bedre kommunikasjon mellom myndighetene, byggenæringen og og akademia.

– Broen mellom beslutningstakere, forskningsfelt og praksis er ekstremt viktig. Mer kunnskap gir underlag for bedre styring. Men det generelle kunnskapsnivået om våre fysiske omgivelser er dessverre for dårlig blant politikere og innen forskningsbyråkratiet i dag, sa Shetelig.

Lenker:

Mer om Bygningsenergidirektivet