SIGNERT: Ja, statsråd!

I DAG VIL JEG hylle et genialt statsrådsgrep. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har nemlig skjønt noe vi andre – inkludert både universitetsrektorer og statsråder – lett glemmer: Det er ungdommen som har forstand på det!

Solheim er på mange måter Norges representant i den globale kampen mot fattigdom. Han vet at en av de mest effektive måtene å skape økonomisk framgang, utvikling og demokrati på, er utdanning. Og han vet at teknologisk kompetanse her er en viktig brikke.

«Han spør ikke etter halvgamle forskere med lesebriller og mange publikasjoner bak seg.»

I desember tar statsråden imot utdanningsministere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika til Unesco-konferansen «Education for All». Den finner sted i Oslo og skal drøfte hvordan vi best kan nå FNs tusenårsmål om utdanning til alle.

Solheim vil stille forberedt. Han vet hvor kompetansen på både utvikling, utdanning og teknologi finnes: hos oss.

Men han spør ikke etter halvgamle forskere med lesebriller og mange publikasjoner bak seg. Han vil høre fra ungdommen.

Solheim vil vite mer om hva studenter har funnet ut om utdanning og utviklingssamarbeid. Han oppfordrer dem til å bruke sin kunnskap og erfaring til å komme med innspill om bistand til utdanning. Han ber studenter med relevante master- og doktorgradsprosjekter om å sende sammendrag av sine oppgaver, avhandlinger eller publiserte artikler. Og når han har funnet de tre mest interessante innspillene, vil han før konferansen ha en prat med de tre studentene som står bak dem.

For at Norges bidrag til verden skal bli det best mulige.

Det statsråden her har gjort, er ikke bare ørlite grann grensesprengende. Det er også en nyttig påminnelse. Vi er så stolte av våre forskningsmiljøer her ved NTNU. Og med rette: Vi vet mye, vi kan mye, og vi prøver etter beste evne å la det komme verden til gode. Men vi som har blitt grå i håret, har ofte mistet noe på veien: Troen på at det går an å flytte fjell. Motet til å prøve ut umulige ideer. Ungdommen har ikke rukket å bli resignert. Ungdommen tror i sin iver og sin uerfarenhet at det umulige likevel kan bli mulig. Og da blir det også det – noen ganger!

Uten unge tanker kan vi se langt etter en bedre verden. Derfor sier jeg til Erik Solheim: Takk for initiativet og påminnelsen, statsråd.

Og til alle hans ministerkolleger: Nå venter vi på dere også.