Ny membran fangar CO2
Ein billeg og miljøvenleg plastmembran kan skilje ut CO2-gass frå andre gassar.
Ein billeg og miljøvenleg plastmembran kan skilje ut CO2-gass frå andre gassar.
Hvordan fremstilles klimatrusselen i norske medier? Journalisters trang til å dramatisere saker om klimatrusselen resulterer ofte i fokus på de mest pessimistiske klimamodellene, og om splid i forskningsmiljøet.
På SINTEFs initiativ starter EU og Kina et prosjekt der […]
Kan vi skremmes til å ta vare på klimaet? – Det er mulig, men forutsetter at man unngår moralisering, sier psykolog og risikoforsker Torbjørn Rundmo ved NTNU.
“Nothing fails like success.” De ressurser som bringer makt og rikdom til en nasjon, bærer samtidig med seg såfrøet til dens undergang. Kan det også gjelde for Norge som energistormakt?
Hva spiser elgen? Klimaforskningen – og høstjakten – kan dra nytte av svarene. Over hundre elger har fått påmontert peilesendere som gjør at de kan følges fra time til time.
Mens svenskene kjører på billig biodiesel og varmer «stugan» med vannbåren energi, sliter nordmenn med bensinpris, strømkrise og økte CO2-utslipp.
Norge var først ute med å lansere teknologi for miljøvennlig lagring av CO2. Før var omverdenen lunken, men trenden er i ferd med å snu.
SINTEF Energiforskning har studert virkningene på livet i norske vassdrag […]
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har blitt varm i trøya. Og […]
Etter 1000 års fravær dukket blåskjell plutselig opp på Svalbard igjen. Oppsiktsvekkende – men ikke et bevis på global klimaendring.
De som peker på fortidens naturlige endringer, og av den grunn konkluderer med at vi ikke trenger bekymre oss for fremtidige endringer, står med ryggen mot fremtiden, skriver Eystein Jansen, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen.
Det er opplest og vedtatt at klimaet er i dramatisk endring – og at mennesket har skylda. Kan vi være så sikre på det?
Sommerværet bestemmer hvor fort fryseboksen fylles under elgjakta i høst.
Det regjeringsoppnevnte «lavutslippsutvalget » har startet sin jakt på råd […]
Det ble verken Skogn eller Kårstø. Verdens første kraftverk med CO2-fangst blir svensk – og kommer midt på landsbygda i det tidligere DDR.
Fuglearter som lever lenge er mer følsomme for endringer i miljøet forårsaket for eksempel av klimaendringer enn kortlivede arter. Dette er stikk motsatt av hva mange forskere har trodd, og forskerne mener nå at det bør få konsekvenser for forvaltningen av slike arter.
Norge vil i framtida bli rammet av flere naturkatastrofer, som […]
Folk som har vindmøller rundt seg, er endå meir positive enn før møllene vart satt opp.
Den økte nedbørsmengden i Norge framover mot 2050 vil medføre flere og større naturkatastrofer, viser rapport.
– Det hadde vært god miljøpolitikk å la Norge få slippe ut mer CO2. Det mener professor Olav Bolland. Sammen med fageksperter fra hele verden, er han engasjert av FNs klimapanel for å utarbeide en spesialrapport om CO2-håndtering.
Hydrogen blir omtalt som en miljøfrelser av multinasjonale selskap og politikere. Men det er bare halve sannheten.
Vannkraftverkene skulle gi verden grønn og ren energi.
Nå viser det seg at dammer i varme strøk produserer store mengder klimagass. Stillestående vann avgir mest.
Trass i økt produksjon i perioden 1990 til 2001, har norsk prosess-industri klart å minske utslippet av drivhusgasser med 11 prosent.