Oljeplattformen - symbol på suksess, men også undergang?

Oljen – fra velsignelse til forbannelse?

  • Av
    Publisert 24.01.07
    tidligere journalist i Gemini, i dag redaktør i Universitetsavisa

«Nothing fails like success.» De ressurser som bringer makt og rikdom til en nasjon, bærer samtidig med seg såfrøet til dens undergang. Kan det også gjelde for Norge som energistormakt?

Gangen er som følger: En ny industri etablerer seg i et land. Den er til å begynne med svak og sårbar, men sprenger seg etter hvert fram.

Smått om senn får myndigheter og befolkning øynene opp for mulighetene til vekst i rikdom og makt som denne nye industrien gir.

Forholdene legges til rette, og ledende aktører innen denne industrien tilføres økt makt. Fordi, som det amerikanske slagordet sier: «What’s good for General Motors is good for the country.»

Dette kan være sant på kort sikt, men behøver ikke være riktig på lang sikt. Grupper som har stor økonomisk suksess kan blokkere politikk som går mot deres interesser, men som kan være viktig for landet i framtida.

Legger grunnlaget for undergangen

– Dersom myndighetene ikke vet å begrense innflytelsene til disse særinteressene, risikerer man å legge grunnlaget for framtidige nedgangstider, sier postdoktor Espen Moe ved Senter for industriell økologi ved NTNU.

Han har skrevet boka «Governance, Growth and Global Leadership» som utgis i disse dager.

Den er resultat av Moes doktorgradsarbeidet fra University of California, Los Angeles (UCLA), hvor han tar for seg fem kjerneindustrier i hver sin ledende industrinasjon.

– Det er en slags «Stormakters vekst-og-fall» bok. Jeg legger vekta på industrielt og teknologisk vekst og fall., sier Moe.

Espen Moe (foto: NTNU Info/Tore Oksholen)

Espen Moe (foto: NTNU Info/Tore Oksholen)

Får makt, holder på den

Et av hovedproblemene med langsiktig økonomisk vekst er at vekst også fører til stivheter i systemet. De gruppene som har størst økonomisk suksess vil som regel alltid også bli politisk mer innflytelsesrike.

– Det betyr at de ofte vil være i stand til å blokkere politikk som går mot deres interesser, noe som kan ha veldig uheldige virkninger på lang sikt. Gårdagens vekstindustri står nemlig sjelden for morgendagens løsninger, slår Moe fast.

På lang sikt er det derfor alltid en fare for at økonomisk vekst og utvikling bærer med seg såkornene til sin egen undergang.

Globale systemgrenser

Denne analysen kan også anvendes på Norge som energinasjon, mener Espen Moe.

– Det er sterke og mektige økonomiske og politiske interesser bak det nåværende energiregimet, og det er et av de største hindrene for strukturell forandring innenfor energi- og miljøpolitikk.

Det er absolutt nødvendig med endringer i denne politikken, mener han.

Energi mangelvare

– For første gang nærmer vi oss en global systemgrense. Vi ser slutten på verdens reserver av olje og gass, samtidig med at gigantnasjoner som India og Kina er i voldsom industriell utvikling.

– Dette forteller at energi vil bli en mangelvare i tida framover. Dermed tilhører framtida industrier som kan gi oss ren, eller bortimot ren, energi, mens olje og gass tilhører gårsdagens industrier. Her er Norge i ferd med å spille fra seg en kjempesjanse, mener Espen Moe.

Det er temmelig sikkert at prisen for olje vil ligge permanent på over seksti dollar fatet, og dermed er alternativ energi langt mer økonomisk lønnsomt i framtida. Likevel er satsingen svært beskjeden.

Klimaendring gir politikkendring

– Dessuten fører klimaendringene til endringer i politikken, og ren energi vil bli gitt konkurransefortrinn – muligens ikke i Norge, men i hvert fall i land hvor olje- og gassindustrien står mindre sterkt, spår Moe.

Når en bestemt økonomi blir mektig, tilføres den også politisk makt. I Norge ser man hvordan denne makta brukes til å hindre andre aktører fra å komme på banen.

Dominerer debatten

– Det er ikke nødvendigvis slik at «det energiindustrielle kompleks» (et uttrykk jeg har lånt av Gunnar Fermann) aktivt blokkerer andre industrier. Det er nok at man totalt dominerer hele samfunnsdebatten, slik at andre perspektiver usynliggjøres, sier Moe, og gir et eksempel:

– Det er slik at oljeboomen på syttitallet var resultat av en gigantisk dugnad i Norge. Potensialet for ren energi ved å bygge store vindmølleparker til havs hvor de ikke sjenerer noen, er enormt, og nå er man i ferd med å løse de teknologiske utfordringene med dette.

– Men for å få til en slik satsing, behøves et nytt nasjonalt løft. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er riktig å gjøre, men jeg konstaterer at emnet ikke er på dagsordenen, sier Moe.