Prosessindustrien er blitt flinkere

Av Jan Helstad

Hittil har reduksjonene vært økonomisk overkommelige, men med en videre begrensning av utslippene begynner prosessindustrien å nærme seg en kostnadsmessig motbakke. Sektoren vil også bli mest berørt av kvotesystemet som innføres om få år. For å få kartlagt det som er gjort og hva som bør gjøres videre med tanke på framtidige kvoter, bestilte derfor industrien en granskning hos Det Norske Veritas og SINTEF. Resultatet foreligger nå som en hvitbok.

Mest i aluminiumsindustrien

Rapporten involverer samtlige 55 bedrifter innenfor landbasert prosessindustri som blir berørt. Resultatene fra kartleggingen viser at industrien allerede har redusert med 11 prosent. Totalt er det en nedgang fra 17 millioner tonn til 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er fordelt på ni bransjer og summert for hele den landbaserte prosessindustrien. Dette bygger på bedriftenes egne tall og planer om tiltak. Gjennomførte tiltak finnes først og fremst i aluminium-

sektoren, som siden 1990 har redusert utslippet av perfluorokarboner (CF4 og C2F6) tilsvarende ca. 2 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. – I ferrolegeringsindustrien har man gjennomført tiltak som har redusert utslippene med ca. 0,2 millioner tonn CO2, men denne reduksjonen er spist opp av økt produksjon, sier Tor Lindstad fra SINTEF som har vært med på å gjennomføre kartleggingen.

Veien videre

Utslippet fra prosessindustrien vil aldri bli null, men med forbedret teknologi og endring i råvareinntak er mye oppnådd. Av de aktuelle klimagasser fra denne industrigrenen er karbondioksid den vanskeligste å komme utenom. Det gjelder særlig metallurgisk industri der karbon er en integrert del av prosessene siden det reduserer råvaren, metalloksider, til metaller. – Som en konklusjon vil jeg si at kartleggingen viser at norsk prosessindustri ligger godt an i alle sammenligninger ved at den allerede har tatt i bruk best tilgjengelige teknologi i produksjonen. Muligheten for å hente inn ytterligere utslippsreduksjoner er derfor små. Denne hvitboken burde være et godt faktagrunnlag for utforming av kvotehandelssystemet, sier Lindstad.