Mikroalger kan forvandle CO2 til laksefôr
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.
Mikroalger som tar opp CO2 fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.
Forskere skal bruke speil til å fange konsentrert sol. Solanlegget vil også skille seg ut fordi det kommer til å produsere både strøm og varme – som skal brukes til CO2-fangst.
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Mange års forskningsinnsats har redusert kostnaden for fullskala fangst og lagring av CO2 betydelig, viser en studie fra SINTEF.
Noen norske bedrifter har flyttet industriproduksjonen hjem fra lavkostland. Det kan bli en trend.
Ved å kombinere to simuleringsteknikker som ikke tidligere er brukt sammen, har forskere ved NTNU funnet en ny måte å undersøke molekylers oppførsel på. Det er gode nyheter for kjemisk industri.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.
Hva er egentlig NOx, og er gassen en klimasynder? Er diesel eller bensin verst, med tanke på NOx? Og hva har ozon med saken å gjøre?
Ved hjelp av innovative simuleringsverktøy kan alle delene av et skip testes samtidig og under ulike værforhold. Dette er starten på en ny æra innen skipsbygging, mener industrien.
Forskere ville utnytte energien som industrien kvitter seg med som spillvarme. Nå har en bildel fått hovedrollen. Det kan gi store besparelser for energikrevende mat- og fôrproduksjon.
Snart kan de være her, maskiner og prosesser som lager kraft nok til nær 100 000 hjem – av restvarme fra norske aluminiumverk.
Med unntak for olje og gass er Norge nesten industrielt brakk. Det må tenkes nytt om forskning for samfunnet. Noen må våge å satse på industri.
Med norsk hjelp bygger nå Singapore et undersjøisk lager som skal romme millioner av fat med oljeprodukter. Og det er bare starten.
Hvor mye kulde kan vi egentlig tåle uten at det går på prestasjonen løs?
DET ER BRED POLITISK ENIGHET om behovet for å satse […]
Skal robotar kunne løfte mjuke ting utan å skade dei, må vi tenke nytt.
DET ER BRED POLITISK ENIGHET om behovet for å satse […]
Nordområdene har store ressurser av naturgass og jernmalm. Materialproduserende industriklynger i området kan bli gull verdt.
Innovasjon skjer ikke bare gjennom bedriftsetableringer og knoppskudd. Også norsk kraftintensiv industri har vært i en rivende omstilling i de siste 25 årene, skriver Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
Forskningssjef Jan O. Buljo, Avd. for Produkt og produksjon, SINTEF […]
Trass i økt produksjon i perioden 1990 til 2001, har norsk prosess-industri klart å minske utslippet av drivhusgasser med 11 prosent.
Utdannings- og forskningsmiljøet i Trondheim regner seg som det største […]
For første gang har norske myndigheter leid inn en historiker til å kartlegge miljøgifter i grunnen.