Vannlandet 2050
Den økte nedbørsmengden i Norge framover mot 2050 vil medføre flere og større naturkatastrofer, viser rapport.
Klimaendringer kommer garantert – enten de er menneskeskapte eller ikke. Det vil bli varmere og det vil bli våtere.
Derfor endrer forskningen nå fokus fra klimaberegninger til å studere hvilke konsekvenser det nye været vil gi – helt ned på regionalt nivå i Norge.
Store konsekvenser
Ivar Berthling, som jobber ved Geografisk institutt ved NTNU i Trondheim, har ledet arbeidet med rapporten “Vannlandet i 2050” som Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Jordforsk og NTNU står bak.
– I dag har vi gode nok klimamodeller til at vi kan sannsynliggjøre hvordan værforholdene vil utvikle seg tiår fram i tid, sier Berthling.
Konklusjonen er klar: Norge vil oppleve større og flere flommer, skred og ras. Dette vil få konsekvenser for den jevne mann og kvinne, for energiforsyningen, for jordbruk, og for samfunnsøkonomien.
Her er noen av disse konsekvensene skissert.
Klimaendringer og naturødeleggelser
Ved å se på historiske data i forholdet mellom klimatiske faktorer og skred, er det funnet en sammenheng. Grad av skredaktivitet er knyttet til endringer i nedbørsmengde, temperatur og lignende.
ram mot 2050 “ser vi at hyppigheten av både jordskred og snøskred kan komme til å øke i flere områder av landet?”, sier rapporten.
Leirskred
Vannet omformer landskapet gjennom erosjon. Under ekstreme forhold kan vannets vandringer og temperatursvingninger utløse jord- og leirskred, som tidligere i nyere norsk historie har forårsaket store ødeleggelser.
Den kanskje mest alvorligere konsekvensen av et våtere Norge anno 2050 – målt i økonomiske ødeleggelser og menneskelige tap – er leirskred.
De mest befolkede områdene i Norge ligger på avsetninger av leire, slik som i deler av Trøndelag og det sentrale østlandsområdet. Kraftige nedbørsmengder og erosjon kan sette store leiremasser i bevegelse, som kan rasere hele boligområder.
Flom
Kraftig lokal nedbør – sammen med snøsmeltingen om våren – vil resultere i flom i enda større omgang enn hva vi har sett de senere årene.
Flodbølger, som følge av at store steinmasser faller i sjøen, har vært årsaken til noen av de verste naturkatastrofene i norsk historie. Vi vet at vann og is forårsaker sprekker i fjellet, og økte nedbørsmengder vil forsterke dette fenomenet.
I Nord-Norge kan smelting av permafrost føre til stabilitetsproblemer i fjellpartier.
Permafrost
Permafrosten i bakken kan mange steder gå veldig dypt, og høyere gjennomsnittstemperatur på kortere sikt vil ikke ha radikale konsekvenser.
Derimot kan man forvente en begynnende smelting i grunnere områder på høyfjellet. Dette vil medføre økt risiko for skred i høyfjellet på grunn av redusert stabilitet i bakken.
Isbreene
Breene på Vestlandet vil vokse, stikk i strid med tidligere varsler om at breene trekker seg tilbake. Årsaken ligger i mer vinternedbør.
Hvert år vil breene vokse med tilsvarende 0,75 meter målt i form av vann. For turistnæringen og naturopplevelsen er dette gode nyheter, men samtidig kan rasfaren langs brefrontene øke.
De kontinentale innlandsbreene kan derimot oppleve en gradvis tilbakegang.
Miljøkonsekvenser
Den økte avrenningen – eller vannets ferd gjennom jord- og berglagene – vil få store konsekvenser for norsk jordbruk. Avrenningen utvasker jorden og tar med seg næringsstoffer og planteverngifter ut i vassdrag og hav, noe som har konsekvenser for dyre- og plantelivet.
En mulig konsekvens kan også være at behovet for ny tilførsel av gjødsel øker ettersom jorden utvaskes. Det kan igjen gi økt tilførsel av næringsstoffer i naturen i en miljømessig ond spiral.
Utsiktene for utendørs skøytesport er dårlige. Andelen islagte innsjøer i Norge vil minke, samtidig som antall dager med fast is vil bli færre.
Hvor vil det regne mest?
Det er ingen stor overraskelse at Vestlandet kan se fram til høyere grunnmurer og mer båtliv: Sannsynligvis vil det regne mellom 450 og 1 100 millimeter mer per år. Dette kommer i tillegg til nedbørsnormalen for Bergen som er i overkant av 2 000 millimeter nedbør i året…
Les mer…
Rapporten finnes i sin helhet på NVEs nettsider