Elgens kosthold forklarer været

  • Av
    Publisert 11.09.06
    tidligere journalist i Gemini, i dag redaktør i Universitetsavisa

Hva spiser elgen? Klimaforskningen – og høstjakten – kan dra nytte av svarene. Over hundre elger har fått påmontert peilesendere som gjør at de kan følges fra time til time.

1156924655.19.jpgNone.mediumJakta står for døra, og snart er elgen fritt vilt. Men en gruppe forskere har fotfulgt de store dyrene i lengre tid. De jakter på informasjon om elgens spisemønster.

Fleksibel elg

Elgen er svært fleksibel når det gjelder å skaffe seg akkurat den rette blandingen av næringsrik mat.

– Selv små endringer i forholdene omkring – vær, nedbør, små varmeendringer – får markante konsekvenser for matinntaket. Dette kan vi benytte oss av i forskningen vår, sier professor Bernt Erik Sæther ved Institutt for biologi, NTNU.

Klimaforskerne er særlig interessert i resultatene av det biologene gjør her. For de store klauvdyrenes høyt utviklede evne til hele tida å endre spisemønsteret ut fra små endringer i omgivelsene, i den hensikt å holde næringsinntaket på høyest mulig nivå, gjør at forskerne kan lese mye viktig informasjon ut av å detaljovervåke elgens beitemønster.

En våt drøm

Kanskje er dette elgjegerens våte drøm: Elger i jakttida, påmontert GPS/radiosendere som gjør at dyrenes posisjoner oppdateres kontinuerlig og kan følges som små punkter på et webkart.

Biologiprofessorens munnviker krøller seg en knapp millimeter når vi nevner muligheten. Dette er ikke morsomt. Derfor har også NINA – Norsk institutt for naturforvaltning – lagt inn en toukers forsinkelse i datastrømmen som legges ut på instituttets hjemmesider.

Så er også elgjegernes drømmer forskerne uvedkommende.

Hva er godt beite

– Grunneierne derimot, kan ha interesse og nytte av det vi gjør, sier professor Sæther.

– Vi kartlegger områdene hvor elgen har beitet. Dette er interessant for grunneierne: Hva karakteriserer gode beiteområder for elger?

Mobilt spiskammer

Et hundretalls elger i de midtre og nordlige fylkene nå under kontinuerlig overvåkning. Noen har fått radiosendere påmontert (slike som jakthunder får) mens andre blir påsatt GPS-sendere.

Professor Sæther forteller at de har så mye folk ute som mulig i disse dager, som vandrer i elgens fotspor og kartlegger viktige egenskaper ved områdene den har valgt seg til spiskammer.

Mye, eller riktig, mat?

Men hva er det de finner ut?

– Fra satellittmålinger vet vi hvilke områder som har lange varmeperioder, som gir lange perioder med fotosyntese. Når vi nå blir i stand til å observere hvordan elgen nyttiggjør seg disse områdene, lærer vi mer om hvordan den påvirkes av endringer i klimaet.

Et konkret spørsmål er om det er kvantiteten i mattilgangen som er viktig, eller om det er tilgang på plantevekster av spesiell kvalitet som slår ut, forklarer Sæther.

Beinrangler i høst?

Marginale endringer i beitet kan gi store utslag i dyrets vekt, forteller han.

– Så mye som 50-60 kilo for en kalv. Generelt er sammenhengen slik at varmt klima gir mindre kalver.

– Så med den pangsommeren som nå er på hell, blir det bare beinrangler jegerne får på skuddhold i høst?

– Mjaa, våren og forsommeren var både kald og våt. Men lite tyder på mange fete dyr i år.