Bobler fra stille vann

Vannkraftverkene skulle gi verden grønn og ren energi.
Nå viser det seg at dammer i varme strøk produserer store mengder klimagass. Stillestående vann avgir mest.

Av Åse Dragland

April 1997: 39 internasjonale deltakere fra privat sektor, regjeringer, finansinstitusjoner og sivile organisasjoner møtes i den lille byen Glands i Sveits. På agendaen står en høyst kontroversiell sak: I lys fra en fersk rapport fra Verdensbanken må synet på dammer og damutbygging endres. Enkelte kraftverk viser seg å slippe ut nesten ti ganger mer CO2 enn et tilsvarende kullkraftverk. Vannkraft er i ferd med å varme opp kloden.

Mandatet til kommisjonen er å gå gjennom status for store dammer i verden, vurdere alternative løsninger for energiutviklingen, og finne ut hvordan landene skal drifte og holde oppsyn med dammene framover. Både Statkraft og Det norske Utenriksdepartementet gir økonomisk støtte til arbeidet.

Råtnende vegetasjon

Rapporten kom for tre år siden. Der slår World Commission on Dams (WCD) fast det mange lenge hadde ant: Vannmagasin og neddemte områder inneholder ofte råtnende vegetasjon. Dette gir utslipp av drivhusgasser. Vannbassengene fungerer som store søppeldynger og slipper ut både CO2 og metan. Men, påpekes det: En bør være oppmerksom på at det sjelden foretaes målinger av utslipp før neddemming. Myrområder slipper f.eks. ut drivhusgass i betydelige mengder – naturlig.

3 millioner tonn CO2

I tusener av år er det blitt bygd dammer. Dammer for vannkraft, kunstig vanning, drikkevann eller vann til industrien. Minst 45 000 store dammer har blitt bygd i verden for å møte behovet for energi eller vann, og omlag halvparten av verdens elver har i det minste én større dam.

Metan, som er over 20 ganger verre for atmosfæren enn CO2, produseres i grunne dammer. På bunnen av en innsjø er vannet råttent på grunn av mikroorganismer som produserer metan. Gassen vil boble opp til overflata og slippes ut i atmosfæren. I dype dammer vil derimot det meste av gassen bli spist opp av metanoksyderende bakterier på overflata.

I tropiske strøk er dammene er grunne, skog er ikke hugd ned og biomasse ikke fjernet før oppfylling. Her er utslippene særlig store. Dammen Balbina i Brasil er enkelte steder ikke mer enn fire meter dyp. Kommisjonen beregner at det vil strømme ut tre millioner tonn med Co2 fra dammen hvert år de første 20 årene. Ettersom biologisk materiale brytes ned, vil utslippene avta. Et annet skrekktilfelle er demningen Petit Saut i Fransk Guinea som leverer 112 megawatt og vil slippe ut 0,9 tonn Co2 i året de nærmeste 20 år. Et kullkraftverk med tilsvarende kapasitet, slipper ut «bare» 0,35 tonn i året.

Trenger mer kunnskap

Noen av konklusjonene fra WCD regnet som usikre. Klimapanelet IPCC har uttalt at det hersker strid om resultatene i rapporten. De ønsker mer kunnskap og flere målinger før noe endelig slås fast.

Uansett om konklusjonene har vært for raske og utslippsmengden både er uregelmessig og uforutsigbar, er både ingeniører og miljøvernere enige i at vannkraft synes å bidra med en ikke ubetydelig andel av den globale oppvarmingen.

Trass i dette er ikke utslipp fra magasiner regnet som betydningsfulle nok til å bli regnet med i regnskapet rundt drivhusgasser i Kyotoprotokollen.

Neppe i Norge

Utslipp av drivhusgasser fra norske magasiner er neppe et stort problem siden dammene våre er næringsfattige og dype, sier vannforsker Atle Harby ved SINTEF.

– Mange norske kraftmagasin ligger høyt til fjells og på steingrunn. Derfor vil forutsetningene for stor metanproduksjon ikke være tilstede og norsk vannkraft vil fortsatt være miljøvennlig, sier Harby.

Tidligere i år ga Statkraft SINTEF i oppgave å beregne utslipp fra et norsk vannmagasin, og forskerne har sammen med Østfoldforskning og Civitas gjort målinger i Follsjøen i Surnadal. Dammen danner et «worst case» siden den ligger forholdsvis lavt (under 400 m.o.h.) og ikke har eksistert naturlig.

– I mai var vannstanden i magasinet lav, og målingene viste faktisk en del metan og litt CO2. Målingene ble gjort like etter at isen gikk med svært lite vann i magasinet som muligens kan forklare utslippene. I september med høy vannstand, var det fortsatt litt CO2 men metan ble ikke påvist. Målinger i en naturlig sammenlignbar innsjø viste også tilsvarende utslipp av CO2. Dette viser at vi neppe har noe å bekymre oss for i Norge og det underbygger teorien om at metan omdannes til CO2 på sin vei opp til vannflaten, sier Harby. Imidlertid må de forholdsvis høye tallene fra våren undersøkes nærmere.

Det gjenstår nå å måle på vinterstid samt kontrollmålinger på den spesielle situasjonen om våren – og i forhold til kritikken om at metan skyldes vannkraft, blir det også viktig å beregne utslipp fra tiden før dammen ble bygget. Det har vært en del myrer og litt seterdrift i Folldalen tidligere, noe som også gir utslipp av metangass.

Beregninger fra sydlige breddegrader mangler ofte dette momentet, noe som trolig kan tilbakevise at vannkraft fører til store netto utslipp av metan.

På sikt ønsker forskerne å beregne utslippsmengden i andre magasiner og for hele Norge.