To professorer til miljøpaneler
Professorene Edgar Hertwich og Francesco Cherubini skal vurdere naturens tilstand i hvert sitt miljøpanel.
Pirater, adelskvinner og syklende husmødre
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Klimamøtet i Glasgow og klodens skjebne
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Kart viser karbonutslipp for 116.572 byer
Det blir mildt sagt ikke lett å kutte klimautslippene nok. Men jobben ble akkurat litt lettere for 34 europeiske land. Et nytt kart viser lokale utslipp i detalj.
Slik kan fartøyer finne veien til sjøs
Hvordan navigerer egentlig skip? En populær lærebok gir deg svarene.
Bør vi blokkere sola for klimaets skyld?
Det høres ut som en dårlig science fiction-film: Å blokkere lyset fra sola for å bremse den globale oppvarmingen. Men forskere undersøker muligheten, sånn at vi er klare om vi trenger den.
Hjerneområde viktigere enn vi trodde
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Hva slags havis er det? Spør Knut!
En ny app kalt «Ask Knut» skal bruke kunstig intelligens for å klassifisere ulike typer havis. Du kan hjelpe til. Turister kan nemlig bidra.
FNs klimapanel: Det er mulig å unngå de verste konsekvensene
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Sporhunden som lukter mikroalger
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Denne roboten er ubehøvlet og snakker dialekt
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Likestillingspris til NTNU-professor
Professor Letizia Jaccheri er årets vinner av Oda Award Woman. Prisen får hun for arbeidet med å få flere kvinner til å velge teknologifag.
Skip kan selv overvåke og forutsi bølger
Nå kan skipets egne bevegelser brukes til å beregne hva slags bølger det kan vente å støte på.
Lysforurensning i Arktis kan ha ødelagt forskningsresultater
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Opererer brokk trygt uten å være leger
Mange land mangler kirurger som kan utføre nødvendige operasjoner, som for eksempel brokkoperasjoner. Men andre enn leger kan gjøre jobben om de får trening.
Arter dør ut for at du skal få mer kjøtt
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
NTNU-forskere blant verdens mest siterte
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Effektiv bruk av materialer kutter utslipp
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Samarbeid gir hodeskadde nytt håp
En stor forskningsgruppe ledet fra NTNU og St. Olav skal analysere store mengder med data fra MR-undersøkelser av personer med traumatiske hjerneskader fra hele verden. Målet er at pasientene skal få bedre helsehjelp.
Å skrive en barnebok kan være forskning
Tricia Larose er kreftforsker. Men forskningsinteressen når lenger enn det. Nå har hun skrevet en barnebok om kreft.
Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Fant ut hvorfor forsøk med kreftmedisiner går galt
Enkelte kreftmedisiner som dreper celler kan være skadelige om de kombineres med andre behandlingsmetoder.
Ny lærdom fra tidenes verste oljekatastrofe
For ti år siden omkom 11 menn i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Borearbeiderne fikk mye skyld. Men ny forskning frikjenner dem.
Medisinmiks lovende i kampen mot covid-19
Letingen etter en vaksine mot covid-19 fortsetter. I mellomtiden lover kombinasjoner av eksisterende medisiner godt i kampen mot sykdommen.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Ny nettside gjør arbeidet med neste klimarapport lettere
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.
Å beskrive friksjon lett ved å gjøre det vanskelig
Alle vet hva friksjon er, men den er vanskelig å beskrive. Forskere har gjort en eldgammel, men vanlig modell lettere å bruke på nanoskala — ved å gjøre den mer komplisert.
Fra koronavirus til et grønnere samfunn?
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
150 000 kan testes ukentlig med NTNU-metoden
NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.
Hurtig informasjon mot hurtig spredende virus
En ny nettside gir deg siste nytt i kampen mot Covid-19.
Nedlagte jordbruksområder kjøler ned Europa
Forskere har sett på hvordan endring i bruk av landområder i Europa over 20 år har påvirket temperaturen i de aktuelle områdene. Forskjellene er klare mellom dyrka mark og skog. Dette kan brukes som et virkemiddel i kampen mot klimakrisa.
Så mye sjøis smelter når du tar fly
Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.