NTNU-forskere blant verdens mest siterte
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
FNs bærekraftmål: Ansvarlig forbruk og produksjon
LASTER INNHOLD
Effektiv bruk av materialer kutter utslipp
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Dette kan vi leve av etter oljen
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
– Bygg ut fornybar energi som tar hensyn til mennesker og miljø
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
– Norsk næringsliv er godt i gang med det grønne skiftet
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Hvordan bør vi utvikle kystområder i Arktis?
Forskere gir nå sine råd i en ny rapport. Målet er å hjelpe industrien med å utforme en kystinfrastruktur og sikre at teknologiske løsninger ikke skader miljøet.
Bioplast ikke tryggere enn annen plast
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Kan vi finne spor av gamle mobiltelefoner og elektronikk i fjordene våre?
SINTEF har fått 11 millioner kroner for å finne ut om mineraler fra sjeldne jordarter bidrar til å forurense fjordene våre. Med på laget har de forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
Gi gigantplattformene et liv etter døden
Energikrevende opphugging, eller etterliv som ruiner, venter sokkelens betongplattformer når de pensjoneres. Bør de ikke få høste mat og grønn energi i stedet?
Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri
Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når “karrieren” er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.
Hva med avgiftslettelser for å dele og reparere?
Kloke avgiftsgrep banet vei for elbilen. Det bør være en viktig lærdom, når regjeringen nå går inn for å fremme sirkulærøkonomien.
Kan koronaviruset redde naturen?
Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som “sunn økonomisk vekst”. Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
Ligger vår fremtid på havdypet?
Lav oljepris har satt fart i debatten om hvilke næringer Norge skal utvikle og leve av framover. I regjerings reviderte nasjonalbudsjett seiler utvinning av havbunnsmineraler opp som et tydelig satsningsområde.
Fremtidens aluminium kan bli bedre og grønnere på en gang
Et stille kappløp som kan gi oss slankere aluminiumprodukter er i gang. Kommer deltakerne i mål, vil lettmetaller få økt kvalitet – og bli mer klimavennlige i samme slengen.
Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Nytt samarbeid skal gjøre byggeplasser avfallsfrie
Avfallet fra byggeplasser må reduseres, både av hensyn til miljøet og for å skape økt ressurseffektivitet og lønnsomhet. Nå går forskning og næring sammen for å gjøre avfallsfrie byggeplasser til virkelighet.
Det er mulig å fjerne lukt og smak fra fiskeproteiner
Å fjerne ubehagelig lukt og smak fra proteinpulver av fisk har vist seg utfordrende. Men norsk forskning viser at målet ikke er langt unna. Det kan gi mindre matsvinn og mer utbytte.
– Tare kan bli en lønnsom brikke i det grønne skiftet
Et samstemt forskerkorps slår fast at tare kan ha mange av de samme bruksområder som soya og olje. Dessuten kan tare brukes til å fange CO2. Nå skal ny kunnskap om taredyrking få fart på industrialisering av næringen.
Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
Klimavennlig metallproduksjon – hvorfor er det vanskelig?
De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig “gull av gråstein”? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.
Derfor fortjener kloden et norsk ja til CO2-håndtering
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
Knekker oppdrettskoden for ny supermat
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
Her er klimaregnskapet for norsk sjømat
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.