Ja til fermentert tare på norske matfat!
Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?

Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?
Visste du at den kjemiske industrien praktisk talt forsyner alle andre verdikjeder? Dette inkluderer mat, bygg og anlegg, helse og transport. Men industrien må fornyes i grønn retning. Det jobber vi i SINTEF med.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.
Databeregninger som før tok ett år, kan forskere nå utføre på ti dager.
Å studere væskestrømmer i porøse materialer er viktig for alt fra ferskvannsforsyning til utvinning av olje. Dette er vanskelig, men vi gjør store fremskritt.
Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Regjeringen avvikler de regionale forskningsfondene. Helt uforståelig for oss som har sett ordningen fungere som startmotor for grønn innovasjon og omstilling i mange små bedrifter.
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Bruk og kast. Innkjøp av materialer og kulisser. Manus printes. Teaterproduksjon er ikke alltid miljøvennlig. Dette har en teaterlærer ved NTNU gjort noe med.
Det er store miljøgevinster for Norge om vi slutter å sende brukbare klær ut av landet. Dette går fram av en ny studie av klesforbruket til norske husholdninger.
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.
Norden er godt posisjonert til å ta tak i potensialet ved hydrogen. Med et tett samarbeid på tvers, vil de nordiske landene kunne ta en ta en ledende rolle i den europeiske satsningen på hydrogen.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Forskere ved NTNU har utviklet maskinvare som får datasystemer til å jobbe smartere og raskere, og bruke mindre energi.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Nå har forskere funnet en ny måte å lage forbruksvarer på. De har utviklet en maskin som kan skreddersy dine hygieneprodukter. Maskinen baserer seg på KI.
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.