Vi kan ikke snakke oss til vern av naturmangfold
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Mausund og Froan naturreservat ligger langt ute i havet på Trøndelagskysten, men byr ikke akkurat på urørt natur. Jorda har i snitt rundt 25 prosent plast i seg.
Verden skriker etter sjeldne materialer til elbiler, vindturbiner og andre teknologier vi trenger mer av. Klarer vi sikre tilgangen til disse materialene uten at natur og menneskeliv trues?
Gjenbruk er fortsatt mye dyrere enn å bygge med nye materialer. Det skal SINTEF og byggenæringen gjøre noe med.
EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer er døråpnere til nye markeder og finansieringskilde til grønn og digital omstilling. NTNU og SINTEF mobiliserer nå næringslivet for mer samarbeid inn mot EU.
Industrien bruker årlig store beløp på å forhindre at mineraler i vann skal påføre rør og ventiler problemer som likner hjerteinfarkt. Nå er rimeligere hjelp underveis.
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Verdens ledere er samlet i Glasgow for å diskutere klimatiltak. Men det mest sannsynlige utfallet er at det stort sett blir med snakket.
Madrasser, sofaer og kommoder har blitt bruk og kast, selv om materialene er verdifulle og mye kan bli til nye produkter. Derfor har forskere designet en strategi for retur og gjenbruk av møbler.
Forskere ved NTNU har utviklet et nytt, syntetisk materiale, en elastomer som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.
Skal vi få materialer og ferdigvarer til å vare lenger – selve målet med sirkulærøkonomien – må vi kunne måle om vi er på rett vei. Da trengs indikatorer, men det skriver regjeringen lite om.
Kode rød for menneskeheten: Heldigvis er det ennå mye vi kan gjøre, men vi har ingen tid å miste, mener NTNU-forsker Edgar Hertwich.
Da oljen ble funnet i Norge, ga staten full gass for å utdanne oljeingeniører. Nå er tiden inne for å gjøre det samme for utdanning av batteriingeniører, mener professor Odne Stokke Burheim.
En bråstopp for oljevirksomhet i Nordsjøen er ikke løsningen på klimakrisen. Løsningen handler om å etablere et alternativ til oljen.
Når du går i byen kan naturen «poppe opp» på uventede steder. Som et «lungetre» – et tre som puster. Forskningsprosjektet Nature in Your Face skal ta i bruk kunst for å vekke engasjement.
Hvor og hvordan vi bygger boliger har stor betydning for klimaavtrykket vårt. SINTEF har utviklet et verktøy som beregner utslipp for ulike utbyggingsalternativer.
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Ny teknologi som kunstig intelligens gjør at vi kan studere laksens atferd og levevilkår i store, kommersielle merder.
Norske bedrifter produserer mye silisium som er viktig for alt fra elektronikk til fornybar energi. Men vi kan produsere mer effektivt enn i dag.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Sveiseroboter kan sette fart i 3D-printrevolusjonen. De er «søskenbarn» av 3D-printerne og gir håp om at mange maskindeler snart kan lages der de skal brukes, når de trengs.
Hvorfor smelte når man kan presse? En ny metode for gjenbruk av metallspon halverer kostnadene og reduserer energiforbruket med 90 prosent.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.