Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.
Avfallet fra byggeplasser må reduseres, både av hensyn til miljøet og for å skape økt ressurseffektivitet og lønnsomhet. Nå går forskning og næring sammen for å gjøre avfallsfrie byggeplasser til virkelighet.
Å fjerne ubehagelig lukt og smak fra proteinpulver av fisk har vist seg utfordrende. Men norsk forskning viser at målet ikke er langt unna. Det kan gi mindre matsvinn og mer utbytte.
Et samstemt forskerkorps slår fast at tare kan ha mange av de samme bruksområder som soya og olje. Dessuten kan tare brukes til å fange CO2. Nå skal ny kunnskap om taredyrking få fart på industrialisering av næringen.
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig “gull av gråstein”? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.
Regjeringen i lille Norge har nå tidenes sjanse til å hjelpe verden i gang med utslippsfri produksjon av sement og stål, avfallsenergi og nullutslippsbrenselet hydrogen.
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
De vil bli kvitt bly i ultralyd-utstyr. Nå lager forskere helt nye materialer slik at medisinsk utstyr, ekkolodd, droner og mikrofoner kan fungere uten bly.
En student 3D-printet nye håndtak til brannskapene. Da slipper NTNU å skifte hele skapet.
Vi må finne materialkombinasjoner som kan gi oss høyere og mer ombyggingsvennlige hus, dersom vi vil skape verdier som monner fra norsk skog.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Sand i oljestrømmen og fare for brønnkollaps er kjente problem når sandsteins-reservoarer begynner å bli tomme. Avanserte sensorer og en supermaskin hjelper forskerne med å finne smertegrensa for lønnsom produksjon. Det kan gi oljereservoar lengre levetid.
Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.
Forsker Francesca Verones har fått et prestisjefylt millionstipend fra EU for å forske på hvordan mennesker påvirker havet.
Et stort bygg er i ferd med å reise seg på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim. Her skal ZEB-laboratoriet stå, et fire-etasjers kontorbygg som skal brukes til å forske på bygg med nullutslipp av klimagasser.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Makrell er den villfisken som blir eksportert i størst volum fra Norge – og den er kjempesunn! Men hvorfor spiser vi så lite av den i Norge?
Hva med en kontorstol av hundre prosent resirkulert materiale? Og som i tillegg kan resirkuleres i sin helhet når den nærmer seg slutten av sitt livsløp?
Hvordan forsyne folkerike Indonesia, hvor befolkningen er spredt på mer enn 6000 øyer, med fornybar energi?
I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.