Utdaterte satellitter tomme for drivstoff blir i dag til romsøppel og utgjør et stort problem i verdensrommet. Nå jobber norske forskere med å utvikle roboter som kan reparere satellittene mens de går i bane rundt jorden. Det kan gi milliardgevinst.
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF. Nå kan næringslivet skrive under på en tipunktsliste for å forplikte seg til mer sirkulær forretningsdrift.
Forskning og lærdom fra tidligere skipsbranner river bena vekk under påstander i NRK-sendt dokumentar. Gjentatte ildspåsettelser er ikke eneste mulige årsak til at brannen blusset opp igjen og igjen.
Forskere undersøker om det lille krepsdyret raudåte kan bli en viktig fôringrediens til laks. Håpet er at smaksrikt raudåteprotein vil føre til økt overlevelse og bedre fiskevelferd.
Laserlys kan høre! Fenomenet økte energiselskapet BPs inntekter med omlag fire milliarder kroner i 2019. Neste gevinst kan bli rimeligere og sikrere drift av vann og avløp, vei og kraftlinjer.
Fiskeoppdrett på land har mange fordeler for både miljøet og fisken. Sistnevnte er utsatt for lakselus og smittsomme sykdommer i havet. Landbasert oppdrett kan også bidra til kortreist fisk i land uten kystlinje.
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Sirkulær økonomi er et begrep som florerer blant bærekraftsentusiaster, politikere og ledere som vil vise vei i det grønne skiftet. Men hva er det egentlig? Er det bare en modernisering av begrepet gjenvinning?
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Norsk aluminiumsindustri er i verdenstoppen når det kommer til energigjerrig produksjon og fokus på miljøvennlige prosesser. Men en akilleshæl er den forurensende produksjonen av råmaterialet aluminiumoksid. Vi forskere har en løsning på problemet.
Reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene, kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping – og en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk.
Norge trenger mer enn 100 nye skip de neste årene. De fleste av disse bør ha null utslipp. En nytt modulbasert skipsdesign som nå utvikles i et norsk innovasjonsprosjekt kan gi det grønne skiftet et løft til havs.
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Fôr utgjør omkring 50 prosent av utgiftene ved oppdrett av laks. Men hvordan kan vi vite om laksen er sulten eller mett? Forskere har tenkt nytt for finne svar. Resultatet ble mindre svinn og forurensing – og nok mat til laksen.
Svaret er at begge kan forårsake det som på fagspråket kalles torsjon. I praksis betyr det at enten tauet eller kabelen begynner å vri seg. Før visste ingen hvorfor. Men to klatrefrelste forskere satte seg selv på saken for å løse gåten.
Havet blir ikke rent før ulike bransjer sammen forvandler plastavfall til produkter. Desto viktigere er et ferskt norsk pionerprosjekt som skal gi brukt plast fra havbruket ny verdi.
Hvor mye finnes av de aller minste plastfragmentene i havene våre, og hvor giftige er de? Nå vil forskere ha svar. Det krever helt nye forskningsmetoder.
Å rehabilitere bygg påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt, ifølge en SINTEF-rapport. Gjenbruk av bygninger vil derfor være et avgjørende bidrag i det grønne skiftet.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
SINTEF har levert sin første bærekraftrapport som viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål.
– Kartleggingen viser at næringslivet er i full gang med det grønne skiftet og at vi er en viktig bidragsyter til bærekraft, innovasjon- og omstilling i Norge, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
