Bli med til Gakkelryggen!
Ishavsforskere har dratt nordover for å studere is og livet i ishavet. På 3500 meters dyp har de funnet en «dumbo-blekksprut», en skapning som danser i dypet med ballerinaskjørt.
Naturvitenskap
LASTER INNHOLD
Difor er det viktig med lemenår
Talet på lemen varierer sterkt frå år til år. Også andre artar har liknande svingingar. Kvifor er det slik, og kva skjer om lemenår kjem sjeldnare?
Kvantesensorer åpner nye muligheter på mange områder
Økt samarbeid mellom norsk industri og universiteter innenfor kvantefysiske sensorer er en vinn-vinn situasjon for samfunnet. Slike sensorer kan gi nye muligheter innen for eksempel mineralutvinning og landbruk.
Lær å kjenne igjen forsommerens fuglesanger
Fugleartene kommer ikke samtidig til våre breddegrader. Noen kommer tidlig, noen litt senere. Her kan du lære deg fuglesanger fra flere arter som synger en stund utover sommeren.
Hvor miljøvennlig elbilbatterier blir avhenger av gjenbruk
De fleste nye biler i Norge er elbiler. De har svære batterier som er vanskelige å resirkulere. – Vi kan bistå industrien med å lage batterier som er mye lettere å gjenbruke, sier NTNU-forsker.
Følger hvaler mens de svømmer rundt i Arktis
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Disse folkene lå slektningene dine med
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Sånn får vi bedre oversikt over livet på jorda
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Det Nye Atlantis – stadig mer av verden havner under vann
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Supergener hjalp ugresset til Norge
Planten heter beiskambrosia, og er du allergisk mot pollen, er det nok best du følger med litt ekstra. For supergener har ført den til Norge også.
Enzymer fra bakterier og sopp bryter ned plast
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
NTNU-professor får 28 millioner kroner fra EU for å berge arter
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Isen i Antarktis har smeltet før
Isen i Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Bakterier kan gjøre laks friskere
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Her dyrker forskerne salat som kan gro på månen
NASA har planen klar: Mennesket skal tilbake på Månen. På en bemannet base. Skal det lykkes, må vi blant annet kunne dyrke vår egen mat der oppe. Norske forskere er i gang med å gjøre det mulig.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Men – kan du virkelig lage det sånn?
Forskere ved NTNU har oppdaget en ny og overraskende metode for å lage sterkere materialer av aluminium.
Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Over hundre nye arter oppdaget i Norge
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
Tjuvlytter på jordkloden med fiberoptiske kabler
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Tang og tare kan bidra til reduserte klimagassutslipp
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Her er forskernes kalde fakta om kropp og kulde
Er det bra å bade om vinteren? Stemmer det at det meste av varmetapet skjer via hodet, og blir vi syke av å fryse på beina? Her er forskernes svar.
Selv én grad kan endre en art
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Influensa eller forkjølet? Ny teknologi kan hjelpe deg
Snart kan kanskje smarte dingser i hjemmet finne ut hva som feiler deg. Men teknologien er godt nytt for mye annet også.