Foto: Shutterstock
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre?
Av Sølvi W. Normannsen – Publisert 19.08.2024
Vi har bedt sju NTNU-forskere om et langtidsvarsel som går 25 år fram i tid. Vi forutsetter at vi gjør de riktige tingene nå, og at de virker. Brister det, eller bærer det?
Dette spurte vi om:
1. Vi er i år 2050. Det går bedre med kloden. Hvordan ser det ut på ditt felt?
2. Hvilke grep gjorde vi for å komme på rett kjøl?
Naturen får være natur
Ivar Herfindal, forsker ved Gjærevollsenteret for framtidsanalyser av naturmangfold, leder prosjektet Bærekraftig arealbruk, NTNU:
1: Det står godt til med norske økosystem. I alle naturtyper fra havbunn til høyfjell, er antallet utrydningstruede arter på rødlista langt lavere enn i 2024. Vi har friskmeldte villreinbestander, levedyktige fjellrevbestander, og en rik fuglefauna i fjellet.
Storspove, vipe og gulspurv er igjen tallrike i kulturlandskapet. Den viktigste grunnen til alt dette er at naturen har fått nok plass til å være natur. Den er ikke lenger små fragmenter omsluttet av ikke-levelige, menneskeskapte arealtyper.
Naturens tilbakekomst har gitt oss sterke og stabile økosystemer. Dette er kommet oss mennesker til gode også. Intakte økosystem binder og lagrer karbon, og har høy produksjon av fornybare naturressurser.
2: Naturavtalen ble lagt til grunn for all arealforvaltning. Vi gjorde vedtak om, og fulgte opp, en lovfestet null-visjon for tap av natur. Bit-for-bit-nedbygging ble stoppet.
Alle avgjørelser om arealbruk ble lagt til et overordnet nasjonalt organ. Dette organet har kunnskap om hva slags natur som finnes, tilstanden den er i, og ikke minst: Det har beslutningsmyndighet over alle departement og direktorat. Hovedregelen for utbygging ble gjenbruk og flerbruk av areal. Ingen naturinngrep kunne lenger skje, uten å kompensere dobbelt så mye areal gjennom restaurering.
Klimaendringene, som særlig truet økosystemene i fjellet og i Arktis, ble stanset. Det greide vi gjennom omstilling til et null-utslipp-samfunn: ved å stanse all utvinning av olje og gass, drastisk redusere forbruket, og ved å bevare og restaurere myr og skog.
Foto: Snorre Henriksen, Lisens NLOD
Kunstig intelligens styrker fellesskapet
May Thorseth, professor NTNU Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Leder Program for anvendt etikk:
1: Folk flest har skjønt at livsnødvendige ressurser er globale fellesgoder. Det handler om verdier som må forvaltes i fellesskap. Vi har sluttet å tro at vi ikke har et valg og at fremtidig undergang ikke følger noen nødvendig naturlov.
Vi har greid å stimulere fantasien hos folk flest om en verden som domineres av allmenninger framfor privateiendom med tanke på grunnleggende fellesressurser alle trenger: Dyrkbar jord, ren luft og vann, mat.
2: Den viktigste koden vi knekte, var at vi fikk folk flest til å begynne å drømme igjen. Vi greide å bruke kunstig intelligens til å skape forestillinger om en troverdig framtid uten overforbruk.
Ved fornuftig bruk av tilgjengelig teknologi lagde vi fremtidsbilder som gjorde det mulig å tro at vi fortsatt er på riktig vei. Vi styrket positive drømmer og brukte generativ kunstig intelligens i samhandling med befolkningen for å få fram beskrivelser av hva vi ønsket oss.
Gjennom det fikk vi mange nok til å innse at allmenningens tragedie, altså det at vi belastet våre felles ressursområder for tungt, også rammet oss selv. Samtidig forstod vi at vi ikke trengte å bukke under for den.
I 2050 har vi kanskje greid å stimulere fantasien hos folk flest om en verden som igjen domineres av allmenninger med grunnleggende fellesressurser alle trenger: Dyrkbar jord, ren luft og vann, mat. Foto: NTB Scanpix
Villaks, sjøørret og sjørøye i godt hold
Jan Grimsrud Davidsen, førsteamanuensis NTNU Institutt for naturhistorie. Ferskvannsøkolog. Leder forskningsgruppe ferskvannsøkologi:
1: I 2050 kan vi fiske etter sjøørret uten strenge begrensninger. Villaksen er for lengst ute av rødlista. Bestandene over hele landet har vokst seg sterke og bærekraftige. Også sjørøya lever i beste velgående.
Det var modige og tøffe politikere som reddet den utryddingstruede fisken. De tok flere grep, og noen virket fort. En sjøørret har en generasjonstid på 5-6 år, så på 20 år har vi fått frem tre-fire generasjoner.
Våtmarksområder og naturlige økosystemer langs vassdragene er blitt restaurert. Mange elveoser er tilbakeført og har fått igjen de økologiske funksjonene de hadde før vi begynte å bygge dem ned rundt år 1900.
2: Vi satte i verk nye, smarte måter å drive arealutvikling i kystsoner og elveoser på. Vi sluttet å bygge ned, og begynte å gjenbruke allerede utbygde arealer. Vi tilbakeførte brukte områder til naturen, og bygde veier mer skånsomt.
Politikerne ble hardere i klypa. De forbød fiskeoppdrett i åpne anlegg. De stilte krav til næringen og fulgte på med økonomiske gulrøtter. Vi innfridde forpliktelsene i FNs naturavtale og bevarte 30 prosent av naturen på land og til havs, innen år 2030. Det året klippet fiskeriministeren hull i den siste oppdrettsnoten, og markerte slutten på åpne anlegg.
Vi fikk lovverk som ga arealforvaltere ryggdekning og myndighet til å gi pålegg til industri og utbyggere – som ble med på laget og samarbeidet.
Ut av rødlista? Hvis politikerne blir modigere og tøffere i klypa, kan vi nokså raskt få opp sterke bestander av villaks og annen villfisk. Foto: Colourbox.
«Vi er fortsatt på et vippepunkt»
Bernt-Erik Sæther, professor. Populasjonsøkolog. Direktør NTNU Senter for biodiversitetsdynamikk, leder Gjærevollsenteret NTNU:
1: Vi er fortsatt på et vippepunkt. Vi har trolig snudd en negativ utvikling for det biologiske mangfoldet. Vi hadde allerede satt mange arter på dødskorridor, før vi bestemte oss for å gi plass for naturen igjen.
Perioden mot 2050 ble raskere kritisk for langt flere arter en forutsatt, og mange er fortsatt sårbare.
For eksempel har fugl og insekter som lever i og rundt kulturlandskap formet av jordbruk, skogbruk, og marin utbygging gått sterkt tilbake.
Mye er fortsatt usikkert. Lyden av naturen har endret seg dramatisk, det er blitt stillere rundt oss. Med varmere klima, har malariamyggen spredd seg til Norge. Villsvinet har også etablert seg i store bestander og endret mange økosystemer spesielt på Sør- og Østlandet.
2: Den globale naturavtalen satte natur på dagsorden. Vi innså at vi ikke kan snu klimaendringene uten å ta vare på naturen. Det skjedde en dramatisk holdningsendring, politikere og myndigheter innså at man ikke kunne vente med å ta store grep.
Vi fikk på plass en overordnet plan for norsk natur, og inntok et naturperspektiv på ulike inngrep og utbygginger. Bestemmelser for hva som er akseptable måter å drive både skogbruk og landbruk på ble innført og håndhevet.
Det ekstreme klimaet vårt har til alle tider stoppet oss fra å utvikle et ødeleggende industrielt landbruk. Det ble et fortrinn, og vi bygde videre på solide tradisjoner for å bruke naturen på en bærekraftig måte.
Vi sluttet å bygge ned høyfjellsområder, og gjorde det mulig for kuldekjære arter å bevege seg nordover og få tilgang på større områder for å overleve.
«Vi gjorde det mulig for kuldekjære arter å bevege seg nordover, og få tilgang på større områder for å overleve»
Foto: Samfoto
FNs naturavtale (2022):
- Mål: Å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden
- 196 land har signert, USA er det eneste landet i FN som ikke er med.
- Avtalen har 23 delmål, som alle land har forpliktet seg til å nå
- Innen år 2030 skal blant annet:
- 30 prosent av all natur på land vernes
- 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver skal vernes eller bevares
- 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert
- Utryddelsen av arter skal stanse
- Det globale matsvinnet skal halveres
- Avfallsmengder og forbruk skal drastisk ned
- Land skal kutte subsidier til prosjekter som ødelegger naturen
Skatt på mat og flyreiser og flere urbane grøntområder
Juudit Ottelin, førsteamanuensis, Institutt for energi og produksjonsteknikk. Forsker på bærekraftsanalyse av urbane systemer:
1: I byene har vi fått flere, godt synlige endringer. De viktigste er at vi fortsetter å elektrifisere lokal transport, og at vi har integrerte solcellepaneler både i bygninger og kjøretøy.
Nye, biobaserte byggematerialer erstatter betong. Vi får stadig flere urbane grøntområder, og vi får stadig flere vegetariske restauranter og alternativer. Vi ser flere og bedre jernbaneforbindelser.
Med mindre det er blitt funnet opp noe veldig radikalt og utslippsfritt i luftfartssektoren, så vil flyplassene ha krympet i omfang.
2: Vi viste handlekraft på de tre viktigste sektorene for forbruk og produksjon: Energi, transport og mat. Fossilt brensel ble faset ut der det fantes alternativer, som i kjøretøy og varmesystemer. Vi tok hensyn til både biologisk mangfold og sosiale konsekvenser når vi valgte produksjonssteder for vind-, solkraft og biodrivstoff.
Flyreiser ble inkludert i kvotehandelssystemer eller ble beskattet separat for å dekke miljøkostnadene. Dyrere flyreiser fikk flere til å ta tog. Smarte og modige beslutningstakere utformet et nytt skattesystem for matsektoren. Ingen matvarer ble forbudt, men usunne og miljøskadelige matvarer ble dyrere, mens sunn og miljøvennlig mat ble billigere.
Nøkkelvalgene som ga lavere karbonfotavtrykk, var fornybar elektrisitet og oppvarming, elektriske kjøretøy, vegetarisk eller vegansk kosthold, og å unngå flyreiser.
Forgrønning 2050. Vi reiser grønt, bygger grønt, dyrker, spiser og lever grønt - og får stadig flere urbane grøntområder. Foto: Colourbox.
Karbonet forblir i jorda
Hans Kristen Stenøien, professor. Ekspert på moser og myr. Direktør NTNU Vitenskapsmuseet:
1: Vi har fått til en riktig balanse mellom menneskers forbruk og naturvern. Det gjør det mulig å opprettholde det unike artsmangfoldet vi har i Norge.
Karbon forblir trygt lagret der det hører hjemme: nede i myra og ikke oppe i lufta. Slik hindret vi store klimagassutslipp, og sikret at utrydningstruede, karbonlagrende torvmoser er levedyktige. Vi har fått tilbake de opprinnelige økologiske funksjonene på en del av de ti tusen kvadratkilometerne med myr vi tidligere har ødelagt.
Det meste av dette var kalkrik myr i lavlandet. Ved å restaurere disse arealene har vi fått tilbake levedyktige bestander av tidligere sterkt truet stakevanemose og kritisk truet striglegulmose. Vi har ivaretatt en naturtype som både hindrer flom og spredning av skogbranner. Vern og restaurering har hjulpet mange arter, ikke minst mennesket selv.
2: Vi innså at å ødelegge myr både er uheldig og fornuftsstridig. Derfor ble det innført et forbud mot nedbygging og drenering av myr. Viktigst var at vi fikk slutt på etterspørselen etter å drenere myr til mer eller mindre gode formål.
Det samlede myrarealet som var avsatt til utbygging i norske kommuner i 2024 kunne gitt klimagassutslipp på nivå med, eller høyere enn, de årlige norske utslippene. Vi innså at klimagassene måtte forbli i bakken. Vi passet på å balansere mellom det vi forbruker av myr, og det som blir restaurert.
Med andre ord, vi fikk til et stort, systematisk skifte i måten å tenke på: naturen må utnyttes på dens egne premisser.
Våtmarker er vårt mest truede økosystem. De forsvinner tre ganger raskere enn skogene, og en fjerdedel av verdens våtmarksavhengige arter er i ferd med å bli utryddet. Her: Trøndertorvmose. Status: Sterkt truet.
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Rydder opp på kloden
Kam Sripada, forsker, nevroviter, leder Senter for digitalt liv Norge:
1: Innen 2050 har mange år med samarbeid mellom forskere og andre interessenter gitt oss en solid kunnskapsbase. Vi vet hvilke tiltak vi kan gjøre for å stoppe forurensning og rydde kloden for kommende generasjoner.
Luft- og plastforurensning er blitt så synlig at ingen, hverken politikere, myndigheter, industri eller privatpersoner lenger ser bort. Politisk vilje til regulering av kjemikalier er endelig blitt satt ut i livet.
2: Industri og myndigheter tok det ansvaret de har, for å regulere inntak av miljøgifter hos barn. Etter mange tiår uten tilstrekkelig handling, nådde vi et vendepunkt hvor vi investerte i strengere regulering, håndheving og omfattende oppryddingsarbeid globalt.
Både den globale plastavtalen og vitenskapspanelet om kjemikalier, avfall og forurensning begynte å virke fra 2025. Begge gjorde en positiv forskjell fordi de var så ambisiøse, bidro til samarbeid mellom alle land og en sakte, men sikker kursendring.
Alle barn har rett til et rent, sunt og bærekraftig miljø. Vi anerkjente barns rett til å demonstrere, protestere og klage. Ett eksempel på dette, var da unge klimaaktivister, med Greta Tunberg i spissen, klaget flere land inn for FNs barnekomité for brudd på barnekonvensjonen i 2019.
Foto: Shutterstock
RELATERTE ARTIKLER
FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO
LASTER INNHOLD
