Kondisjonstallet du får estimert med Kondiskalkulatoren, har stor betydning for forventet levealder. Jo bedre kondisjon, jo lavere risiko for å dø tidlig. Illfoto: Colourbox

Kondiskalkulator kan si mye om helsa di

Kondiskalkulatoren ble utviklet i 2013. Den kunne avsløre hvor gammel kroppen din egentlig er, og hvor lenge du kan forvente å leve. Nå viser det seg at kalkulatoren kan fortelle langt mer om helsa di.

– Kondisjon er noe av det som sier aller mest om helsa di i dag og framtida. Kalkulatoren som er utviklet ved NTNU, beregner kondisjon nøyaktig for de fleste. Sånn sett er det ikke så veldig overraskende at den også egner seg til å avsløre risikoen for mange sykdommer, sier professor Ulrik Wisløff, som leder CERG (Cardiac Exercise Research Group) ved NTNU.

Bildet viser Ulrik Wisløff

Professor Ulrik Wisløff leder CERG, NTNU. Foto: Berre kommunikasjonsbyrå

I løpet av fjoråret publiserte CERG seks vitenskapelige artikler om Kondiskalkulatoren. Lista over sykdommer kalkulatoren kan varsle risikoen for, viser seg å være lang.

– Hjerteinfarkt, hjerteflimmer, demens, redusert hjernevolum, depresjon og fettlever. Kalkulatoren vår kan fortelle deg om du har økt risiko for alle disse tilstandene, sier Wisløff.

Så hvordan du kan finne ut om du har god nok kondis til å slippe unna?

Det skal vi komme tilbake til straks, men først må vi forklare hvordan og hvorfor Kondiskalkulatoren fungerer.

Beregner kondisjon nøyaktig

Mellom 2006 og 2008 var flere tusen nordtrøndere med på Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). I tillegg til å gjennomføre alle de andre målingene og spørsmålene i HUNT, fikk de målt det maksimale oksygenopptaket sitt med en treningstest på tredemølle.

– Det maksimale oksygenopptaket er det aller beste målet vi har på kondisjon.

– Resultatet fra testen viser hvor mange milliliter oksygen kroppen klarer å ta opp og utnytte til muskelarbeid hvert minutt ved maksimal anstrengelse. Dette kondisjonstallet gir svar på hvor godt hjertet pumper oksygenrikt blod ut i kroppen, hvor effektivt blodårene transporterer dette blodet til musklene, og hvor stor evne musklene har til å utnytte oksygen til å produsere energi, sier Wisløff.

Kondisjon er noe av det som sier aller mest om helsa di i dag og framtida. NTNU-kalkulatoren vår beregner kondisjon nøyaktig for de fleste. Illfoto: Colourbox

Hvis du er veldig utrent kan du ha et kondisjonstall under 20. De beste langrennsløperne i verden har derimot et kondisjonstall rundt 90.

I HUNT3 Kondisprosjektet deltok friske menn og kvinner i alle aldre med svært ulikt kondisjonsnivå.

– Dermed kunne vi finne ut hva som var de viktigste faktorene for å beregne kondisjonen til friske. Det er disse faktorene – alder, kroppsmasseindeks, fysisk aktivitet på fritida og hvilepuls – som er inkludert i formelen i Kondiskalkulatoren vår, forklarer Wisløff.

Anbefalt av norske og amerikanske helsemyndigheter

Etter at Kondiskalkulatoren var laget, viste CERG-forskerne at kondisjonstallet du får estimert med kalkulatoren, har stor betydning for forventet levealder.

Jo bedre kondisjon, jo lavere risiko for å dø tidlig.

Etter at disse resultatene ble publisert, har både Helsedirektoratet og den amerikanske hjerteorganisasjonen (American Heart Association) anbefalt leger å bruke Kondiskalkulatoren for å oppdage pasienter som har spesielt høy helserisiko.

– Kalkulatoren kan være et svært enkelt og nyttig verktøy i arbeidet med å forebygge livsstilssykdommer, sier CERG-professoren.

Hver dag er hundrevis av personer innom nettsidene til CERG for å teste kondisjonen sin. Til sammen nærmer kalkulatoren seg åtte millioner fullførte kondisjonstester.

Vil du teste kondiskalkulatoren? Klikk på lenken litt lenger opp i artikkelen.

– Da The New York Times skrev om resultatene var det så mange som ville prøve kalkulatoren at nettsidene til NTNU ikke tålte påkjenningen. Fortsatt strømmer det på med folk fra hele verden som vil beregne sin egen kondisjonsalder, sier Wisløff.

Tidlig død og seks sykdommer

Og det kan være god grunn til å sjekke hvordan du ligger an.

I 2019 kom hele seks nye forskningsartikler med bakgrunn i Kondiskalkulatoren. De viser at kondisjon under et visst nivå er en avgjørende risikofaktor for mange sykdommer.

– Alle disse forskningsartiklene tar utgangspunkt i data fra HUNT. Til sammen har 240 000 personer deltatt i de fire HUNT-undersøkelsene siden midten av 1980-tallet. Vi har beregnet kondisjonen til deltakerne med Kondiskalkulatoren på ett eller flere tidspunkter. Dermed kan vi si hvordan dårlig kondisjon henger sammen med økt helserisiko mange år senere, forklarer Wisløff.

Treningen som gir bedre kondis

Resultatene er kanskje ikke særlig oppløftende for deg som nå har prøvd Kondiskalkulatoren og fått beskjed om at du et lavt kondisjonstall og høy kondisjonsalder.

Men det er fortsatt ikke for seint å gjøre noe med sykdomsrisikoen din.

Flere av studiene har nemlig også sett på hvordan utvikling av kondisjon over tid henger sammen med utviklingen av livsstilssykdommer.

  • De som forbedrer kondisjonen sin i løpet av en tiårsperiode, har nesten halvert risiko for å få hjerteflimmer sammenlignet med de som ikke får bedre kondis i samme periode.
  • De som har dårlig kondisjon over lengre tid, har omtrent dobbel risiko for å utvikle demens sammenlignet med de som opprettholder god kondisjon. Om man derimot klarer å forbedre kondisjonen, synker risikoen med 16 prosent for hver økning på 3,5 kondisjonstall.
  • Middelaldrende som klarer å forbedre kondisen fra under middels til over middels, har også generelt sett større hjernevolum enn de som beholder lav kondisjon over tid.

– Det er altså viktig å trene på en måte som gjør at kondisen faktisk blir bedre. Både vår og andres forskning viser at trening med høy intensitet er langt mer effektivt for kondisen enn roligere trening. «Høy intensitet» betyr at du blir skikkelig svett og andpusten av treningen, sier Wisløff.

For å hjelpe hver enkelt med å vite om de trener nok til å få bedre kondisjon og helse, har forskningsgruppa hans utviklet PAI – Personlig Aktivitets-Intelligens.

Alt du trenger for å måle PAI er ei klokke som måler puls og en smarttelefon. Illfoto: Colourbox

– PAI er et enkelt poengsystem som baserer seg på din personlige profil. PAI belønner all trening som øker pulsen, og man tjener PAI-poeng raskere jo mer intensivt man trener. Hvis du er fysisk aktiv nok til å oppnå 100 PAI eller mer hver uke, viser forskningen vår at du gjør nok til å oppnå minst gjennomsnittlig kondisjon for din alder. Med 100 PAI i uka har du også lavere risiko for livsstilssykdommer og tidlig død, sier Ulrik Wisløff.

Alt du trenger for å måle PAI er ei klokke som måler puls og en smarttelefon. Her kan du lese mer om hvordan PAI fungerer.