Forbedrer kondisen – lever lenger uten demens

– Det er viktig å si at det aldri er for seint å begynne. Gjennomsnittsalderen til deltakerne i studien vår var rundt 60 år, og forbedring i kondisjon var koblet til lavere demensrisiko uavhengig av alder. Gikk man fra å være blant de med dårligst kondis på 1980-tallet til å ikke være i denne gruppa lenger et tiår seinere, kunne man forvente å leve i over to år lenger uten demens, sier Atefe Tari i NTNUs Cardiac Exercise Research Group (CERG).

Resultatene er en del av doktorgradsprosjektet til Tari, og ble nylig publisert i The Lancet Public Health, et høyt rangert tidsskrift i den svært prestisjefylte Lancet-familien.

– Vedvarende lav kondisjon over mange år er en uavhengig risikofaktor for demens og dødsfall som skyldes demens, konkluderer NTNU-forskerne.

Siden vi ikke har gode medisiner mot demens, er det viktig å forebygge. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

• Les også: – Fysisk aktivitet beskytter mot demens

Jo sprekere, dess bedre

Demens innebærer at hjernen er såpass svekket at man er avhengig av hjelp fra andre for å klare dagligdagse aktiviteter. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. I 2050 regner man med at 150 millioner mennesker i verden har demens, noe som er tre ganger flere enn i dag. Det finnes ingen kur, og i gjennomsnitt lever menn i fem år og kvinner i sju år etter at de har fått en demensdiagnose.

– Ettersom det foreløpig ikke finnes noen effektive medisiner mot demens er det viktig å fokusere på forebygging. Trening som forbedrer kondisjonen framstår som en av de beste medisinene vi har for å forhindre demensutvikling, sier Tari.

Trening som forbedrer kondisjonen framstår som en av de beste medisinene vi har for å forhindre demensutvikling.

Studien hun har gjennomført sammen med kolleger ved NTNU er ikke den første som viser en sammenheng mellom god kondisjon og lavere risiko for å få demens. Det unike er imidlertid at Tari og forskerkollegene hennes har målt kondisjonsnivået til deltakerne to ganger over et tidsrom på ti år. Dermed har de kunnet evaluere hvordan endringer i kondis over tid henger sammen med demensrisiko. Og resultatene er tydelige:

– Øker du kondisen din fra dårlig til god halverer du nærmest risikoen for å få demens. Du reduserer også risikoen for å dø av eller med demens. I studien vår var hver økning på 3,5 kondisjonstall, som ofte kalles 1 MET, forbundet med 16 % lavere risiko for å få demens og 10 % lavere risiko for dødsfall knyttet til demens. Dette er en forbedring som er svært oppnåelig for de aller fleste, forteller Tari.

Øker du kondisen din fra dårlig til god halverer du nærmest risikoen for å få demens.

Fulgt i 30 år

Mellom 1984 og 1986 deltok nesten 75.000 nordtrøndere på den aller første helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT1). Elleve år senere ble HUNT2 arrangert, og da deltok 33.000 av de samme personene. Mer enn 30.000 av dem hadde svart på mange nok av spørsmålene til at de kunne inkluderes i analysene til Tari.

Kondisjonen beregnet forskerne med en formel CERG har utviklet tidligere, den såkalte Kondiskalkulatoren. Tidligere studier har vist at de som scorer dårlig på denne kalkulatoren har økt risiko for hjerteinfarkt, hjerteflimmer, depresjon og fettlever, og at de også dør tidligere enn personer som oppnår et høyere kondisjonstall.

Den nye studien kobler resultater fra Kondiskalkulatoren til risiko for demens og demensrelaterte dødsfall inntil 30 år senere. For å undersøke sammenhengen har Tari brukt data fra to ulike databaser, nærmere bestemt Helse og Hukommelse-studien i Nord-Trøndelag og Dødsårsaksregisteret.

Den nye studien kobler resultater fra Kondiskalkulatoren til risiko for demens og demensrelaterte dødsfall inntil 30 år senere. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

Nesten halvert risiko

Mellom 1995 og 2011 ble 920 personer med demens inkludert i Helse og Hukommelse-studien i Nord-Trøndelag. 320 av dem hadde også deltatt i både HUNT1 og HUNT2 og gitt nok informasjon om egen helse til å bli med i analysene. Det viste seg at dårlig kondis på både 1980- og 1990-tallet var vesentlig vanligere i denne gruppa enn blant ellers sammenlignbare HUNT-deltakere som ikke hadde fått demens.

Faktisk var risikoen for å utvikle demens 40 % lavere dersom man var blant de 80 % som hadde best kondisjon på både 1980- og 1990-tallet. Den var dessuten hele 48 % lavere dersom man hadde gått fra gruppa med dårlig kondis og over til gruppa med bedre kondis mellom de to undersøkelsene.

Også når man snakker om risikoen for dø av eller med demens tyder studien på at det er svært gunstig med god kondis. Alle deltakerne ble fulgt helt fram til sommeren 2016 dersom de ikke døde først. Via Dødsårsaksregisteret fant forskerne 814 kvinner og menn som hadde dødd av eller med demens i løpet av perioden. Med det menes at demens var oppgitt som underliggende, umiddelbar eller tilleggsårsak til dødsfallet. Risikoen var lavest for de som hadde god kondis på begge HUNT-tidspunktene, men også de som hadde endret fra dårlig til bedre kondis i løpet av årene hadde 28 % redusert risiko.

• Les også: Slik kan spill avdekke demens

Årsak eller tilfeldig sammenheng?

Ved observasjonsstudier kommer det alltid spørsmål om årsak- og virkningssammenhenger. Man kan for eksempel spørre seg hva som fører til hva: Er det dårlig kondis som svekker hjernen, eller har personer med kognitive svekkelser vanskeligere for å være fysisk aktive og øke kondisen sin?

Studien gir svært gode holdepunkter for å si at god kondisjon er bra for hjernen. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix VIS MER

– I studien vår er det enkelt å svare på hva som kom først. Vi beregnet kondisjonen til deltakerne første gang på 1980-tallet, mens vi først begynte å se etter demenstilfeller og -dødsfall fra 1995 og utover. Vi har også gjort separate analyser der vi ekskluderte de som fikk demens eller døde i løpet av de første årene av oppfølgingstida, og resultatene ble de samme, sier Tari.

Man kan også spørre seg om sammenhengen er tilfeldig; at det ikke er dårlig kondisjon som øker demensrisikoen, men at personer med dårlig kondis også har flere av de mer kjente risikofaktorene for demens – slik som høyt blodtrykk, lav utdanning og hjernesykdommer i nær familie. Det er en usannsynlig forklaring, ifølge Tari.

– HUNT-studiene gir oss svært bred informasjon om helsa til deltakerne, blant annet kroppskomposisjon, røykevaner, utdanningsnivå, blodtrykk, diabetes, kolesterolverdier og sykdomshistorien i familien. Ved å justere analysene for forskjeller i disse faktorene mellom deltakere på ulike kondisjonsnivåer, kunne vi utelukke at disse forskjellene forklarer sammenhengen mellom kondisjon og demensrisiko, sier hun.

• Les også: Høy medisinbruk på sykehjem

Skille mellom kondis og aktivitet

Med andre ord gir studien svært gode holdepunkter for å si at god kondisjon er bra for hjernen. Tari presiserer at det ikke nødvendigvis betyr at alle som er regelmessig fysisk aktive oppnår god effekt på hjernehelsa.

– Trening med høy intensitet forbedrer kondisjonen raskere enn moderat trening, og vi anbefaler alle å få opp pulsen og bli god og svett minst to dager hver uke. Jevnlig trening som gjør deg skikkelig andpusten vil sikre deg god kondisjon for alderen. Studien vår tyder på at god kondisjon for alderen kan utsette demens med to år og at man også kan leve to-tre år lenger med sykdommen dersom man skulle bli rammet, sier Tari.

Den finske hjertelegen Jari Laukkanen applauderer studien i en kommentarartikkel som er publisert sammen med forskningsartikkelen i The Lancet Public Health.

– Studien er godt gjennomført og har et stort antall deltakere. De viktige og betimelige funnene viser at demensrisikoen kan reduseres ved å opprettholde eller skaffe seg god kondis for alderen, selv etter at man har passert midten av livet, skriver han.

Førsteforfatter Atefe Tari forteller mer om studien sin i denne episoden av CERG-podkasten:

Kilde: Tari, A., et al. (2019): Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. Lancet Public Health; 4: e565–74