Høyere pris på alkohol, tobakk og sukkerprodukter gir mindre forbruk. Det er godt dokumentert. Foto: NTB/Shutterstock

– Et tilbakeslag for folkehelsen

– Fjerningen av sukkeravgiften og reduksjonen av avgiftene på øl og vin får helsekonsekvenser, sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.

I budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet fjernes sukkeravgiften for sjokolade og godteri, avgiften på brus halveres, det blir 25 prosent kutt i avgiften for snus og 10 prosent i avgiftene på øl og vin.

Som leder for HUNT, Helseundersøkelsen i Trøndelag i mange år, vet Steinar Krokstad det meste om trøndernes helse og levevaner. Professoren er svært skuffet over forliket i statsbudsjettet.

– Trist

– Dette er bare trist. Så mye tid og arbeid er lagt ned for å for å berede grunnen for en god helsepolitikk. Så opplever vi at viktige tiltak fjernes med et pennestrøk for å få statsbudsjettet i havn. Hele kunnskapsgrunnlaget ignoreres, sier Krokstad.

– Er det dokumentert at høye avgifter på disse produktene er gunstig for folkehelsa?

– Ja, det er godt dokumentert faktum. Høyere pris gir mindre forbruk. Folkehelsefaget handler om å påvirke adferd. Å gjøre det lett for folk å ta gode valg, og tyngre å ta dårlige valg.

Bilde av Steinar Krokstad

Steinar Krokstad er svært skuffet over forliket i statsbudsjettet. Foto: Maria Stuifbergen, NTNU

Prisen høyere enn gevinsten

– Hvor går grensen mellom den individuelle friheten og myndighetenes regulering?

– Det er en viktig balansegang, men jeg kan ikke skjønne annet enn at gevinsten av mindre sukkerinntak og lavere alkoholforbruk langt oppveier de eventuelle positive effektene man mener vi får av flere arbeidsplasser i Norge og mindre handelslekkasje til Sverige.

– Jeg klarer ikke å se høyere avgifter på disse helseskadelige varene som noen trussel mot individets frihet. For nye generasjoner handler det også om frihet fra å oppleve utrygghet knyttet til alkohol i heimen og vektproblemer.

Vitenskap og politikk

Som forsker opplever Krokstad at det er et dilemma å stikke frem hodet i en så politisert sak.

Grensehandelen kan enkelt reguleres med å justere kvoter.

– Som samfunnsmedisiner er det lett å bli tatt for å være for politisk. Men vi kommer ikke bort fra at politikken er den viktigste driveren i folkehelsearbeidet. Derfor må vi involvere oss, samtidig som vi er avhengige av tillit blant politikerne og deres hjelp for å få ting gjort i folkehelsearbeidet.

– Hvis dette handler om hensynet til grensehandelen og arbeidsplasser, har politikerne andre effektive verktøy i verktøykassen. Grensehandelen kan enkelt reguleres med å justere kvoter. Det fremstilles som om reduserte avgifter er den eneste løsning.

Overvekt og rus

Generelt har økonomisk vekst vært gunstig for folkehelsen. Men når velstanden kommer over et visst nivå, skaper den også folkehelseproblemer, påpeker Krokstad.

– All økonomisk vekst og økt forbruk er ikke bra for folkehelsa. Vi må stimulere veksten vi vil ha, og ikke den uønskede og helseskadelige. Overvekt og rus er kanskje de viktigste truslene mot folkehelsen.

– Vi vet at barnevernssaker er sterkt assosiert med rusbruk.

– Under perioden med korona-pandemien har vi sett at det er ekstra stor bekymring for barn med en vanskelig hjemmesituasjon. Vi vet at barnevernssaker er sterkt assosiert med rusbruk. Samfunnets omkostninger med helseskader og redusert arbeidsdyktighet på grunn av alkohol er store, sier professor Steinar Krokstad.

Tyngre trøndere

HUNT-undersøkelsene viser at menn i Trøndelag i gjennomsnitt var 10 kilo tyngre i 2018 enn på 1980-tallet, kvinner 7 kilo tyngre. På 80-tallet lå 8 prosent av menn over grensen for fedme, i 2018 var tallet 23 prosent. For kvinner var økningen fra 13 prosent til 23 prosent i samme tidsrom.  

Bildet viser sjokolade

Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at trøndere øker i vekt. Rimeligere sjokolade er neppe bra for folkehelsa. Foto: NTB/Shutterstock

Blant ungdom økte andelen med overvekt og fedme fra 16 prosent til 24 prosent i perioden 1996 til 2017, og fra 16 prosent til 25 prosent blant jenter. Fedme er mest utbredt i distriktene og i grupper med lav sosial status. Selv om kurven har flatet litt ut, øker trønderne fortsatt i vekt.

I strid med WHO

Sosialmedisineren mener regjeringen handler i strid med klare råd fra WHO og forpliktelsene Norge har om å bidra til å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Verdens helseorganisasjon kaller overvekt for den raskest voksende helsetrusselen, og er i ferd med å bli et større problem enn underernæring og smittsomme sykdommer som viktigste årsak til dårlig helse.

Fedme henger sammen med hjertesykdommer, høyt blodtrykk, slag, noen typer kreft, diabetes og en rekke andre sykdommer. I tillegg møter folk med fedme fordommer og diskriminering – også fra helsepersonell.