Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer
Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.

Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.
Før behandlingen var det 85 prosent av mennene i studien som slo, sparket eller ristet kjæresten sin. Etter behandlingen hadde de aller fleste sluttet med vold.
Hoftebruddopererte har høyere dødelighet om de skrives ut tidlig fordi sykehuset trenger plassen og kapasiteten.
Helsedirektoratet anbefaler mer fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Men for å hindre nakke- og ryggsmerter er ikke det rett oppskrift for alle – ifølge forskning ved NTNU.
CT-screening for å oppdage lungekreft kan redde liv. Utfordringen er å finne ut hvem som bør undersøkes med CT. Ny metode gjør at riktige personer i risikosonen velges ut.
Mer enn 100 000 nordmenn har hjerteflimmer. Også de bør drive aktiv kondisjonstrening for helsa sin skyld.
Mange koronaisolerte deler trening i sosiale medier. Gjort rett kan det være til nytte og gi mer treningsglede.
Uro, nattevåk, tankekjør og verking i musklene. Her er professorens fem råd til deg som sliter med bekymring og uro på grunn av korona-viruset.
Hvor mange rett klarer du? Er det noe du ikke visst fra før?
Flere store byer i Norge sliter med svevestøv om vinteren. Piggdekk har mye av skylda. Forskerne sjekker nå om hvilken type stein som brukes i asfalten kan bety noe for hvor mye svevestøv som virvels opp.
Manipulerte “instruksjonsbøker” for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Gå og legg deg! Barna som sover færrest timer, har større risiko for å utvikle psykiske vansker.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Forskning fra NTNU integreres nå i millioner av smartklokker over hele verden. Du får ett enkelt treningsmål, og klokka forteller deg om du når målet. Det kan være nøkkelen til å holde deg frisk.
Kondiskalkulatoren ble utviklet i 2013. Den kunne avsløre hvor gammel kroppen din egentlig er, og hvor lenge du kan forvente å leve. Nå viser det seg at kalkulatoren kan fortelle langt mer om helsa di.
Tenk deg følgende situasjon: Det er vedtatt å bygge en ny skole. I mellomtiden går elevene på den gamle, som blir mer og mer nedslitt. Byggestart for den nye skolen utsettes og utsettes. I 10, 15, kanskje 20 år. Hvordan påvirker dette inneklima og helse? Og hvordan kan ventetiden bedres?
Analyse av 5000 proteiner fra en blodprøve gir verdifull informasjon om en rekke sykdommer man kan ha eller risikerer å få. – Oppsiktsvekkende, sier Christian Jonasson ved HUNT forskningssenter om den amerikansk-britisk-norske studien.
Et spesielt funn om kolesterolkrystaller i blodårene kan på sikt føre til ny forebyggende behandling for mennesker med alvorlig åreforkalkning.
Fysisk aktivitet reduserer sannsynligheten for å få demens. Risikoen går ned uavhengig av alder når du begynner.
Forsker Marita Skjuve har intervjuet mennesker som har et nært forhold til chatboten Replika. Forskeren konkluderer med at forholdet både gir mening og verdi for brukerne. Det kan til og med bli romantisk.
Folk flest synes det er fint at myndighetene driver med helseforebyggende tiltak. Mest motstand er det blant dem som trenger tiltakene mest, nemlig folk med usunt kosthold, de som røyker og ikke trener.
Synes du det er vanskelig å sovne? Daniel Vethe forsker på lys som skal gjøre det lettere for kroppen vår og innstille seg på søvn på kveldstid.
Nepal ligger skyhøyt på statistikkene over mødre- og barnedødelighet. En studietur til fjellandet inspirerte NTNU-studenter til å ville forbedre nepalske kvinners situasjon.
En analyse av nesten 300.000 spørsmål fra ungdom skrevet uoppfordret på ung.no, har ført til stor innsikt i hva unge i dag faktisk er opptatt av. Kropp, helse og identitet er noen av temaene som topper lista.