Personer med hjerteflimmer lever lenger hvis de trener
Mer enn 100 000 nordmenn har hjerteflimmer. Også de bør drive aktiv kondisjonstrening for helsa sin skyld.
– Regelmessig utholdenhetstrening og god kondisjon ser ut til å beskytte mot alvorlige hjerte- og karhendelser og tidlig død for personer som har etablert atrieflimmer, sier treningsfysiolog Lars Elnan Garnvik.
Halvert risiko
Garnvik fullførte doktorgraden sin ved NTNU nylig. Denne uka kom hans siste artikkel på trykk i det topprangerte hjertetidsskriftet European Heart Journal. Der har Garnvik sammen med kolleger i Cardiac Exercise Research Group (CERG) undersøkt hvordan fysisk aktivitet og god kondisjon henger sammen med framtidig helserisiko for menn og kvinner som allerede har diagnostisert hjerteflimmer.
– Resultatene viser at personer med hjerteflimmer som oppfyller myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet generelt sett lever lenger enn de som trener mindre. De har også nesten halvert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, sier Garnvik.
Minimumsanbefalingen er å være fysisk aktiv i 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke. Moderat intensitet innebærer å bli andpusten og svett, men klare å føre en samtale. Ved høy intensitet er man så kraftig andpusten at man ikke lenger klarer å snakke i lengre setninger.
– Vi fant at både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko, sier Garnvik.
Samme risiko som inaktive friske
Personer med hjerteflimmer har høyere helserisiko enn like gamle personer som ikke har sykdommen. Også den nye NTNU-studien viser at inaktive menn og kvinner med flimmer generelt sett dør tidligere enn inaktive menn og kvinner uten flimmer.
– Forskningsgruppa vår har gjentatte ganger vist at intervalltrening med høy intensitet er mer effektivt enn moderat trening for å forbedre kondisjon. Dette gjelder både for friske og personer med ulike typer livsstilssykdommer, sier Lars Elnan Garnvik, NTNU. Foto: Privat
– For fysisk aktive deltakere som hadde hjerteflimmer var derimot ikke risikoen høyere enn for fysisk inaktive friske i samme aldersgruppe, forklarer Garnvik.
Studien inkluderer til sammen 1117 personer som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Alle hadde en bekreftet atrieflimmerdiagnose, og gjennomsnittsalderen deres var drøyt 70 år. Garnvik brukte nasjonale helseregistre til å finne ut hvem som døde eller ble rammet av hjerte- og karsykdom i årene fram til og med 2015.
– Det er verdt å merke seg at dette er en observasjonsstudie, og at resultatene dermed ikke kan brukes til å slå fast sikre årsakssammenhenger. Vi har imidlertid forsøkt å isolere sammenhengen mellom trening og helserisiko så godt som mulig ved å justere analysene for alle andre kjente forskjeller mellom de som trener mye og lite, sier han.
God kondis er viktig
I studien har forskerne også beregnet kondisjonen til hjerteflimmerpasientene med CERGs mye brukte Kondiskalkulator. Det viste seg at deltakerne med lavest beregnet kondisjon hadde høyest risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden.
– For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen for å dø i løpet av de 8–9 neste årene med 12 prosent. Når det gjaldt hjerte- og karrelaterte dødsfall var denne risikoreduksjonen 15 prosent, forklarer Garnvik.
At kondisjon er viktig er ikke nytt.
– Både vår og andres forskning tyder på at det å ha god kondisjon kan være enda mer avgjørende for helsa enn det fysiske aktivitetsnivået. Genene våre bestemmer en del av kondisjonen vår, men de aller, aller fleste kan forbedre den ved å trene på riktig måte. Det gjelder også de som har hjerteflimmer, sier han.
- Les også: Kondiskalkulator kan si mye om helsa di
Hvordan trene?
Dermed kan det være spesielt viktig å gjennomføre trening som faktisk påvirker kondisjonen.
– Forskningsgruppa vår har gjentatte ganger vist at intervalltrening med høy intensitet er mer effektivt enn moderat trening for å forbedre kondisjon. Dette gjelder både for friske og personer med ulike typer livsstilssykdommer, sier Garnvik.
Fire måneder med regelmessig intervalltrening reduserte både registrert tid med hjerteflimmer og symptomene på sykdommen.
Foreløpig finnes det ingen spesifikke treningsanbefalinger for personer med atrieflimmer. I fjor fullførte imidlertid en annen CERG-forsker sin doktorgrad om samme tema. Hjertelege Vegard Malmos studier viser at intervalltrening etter 4×4-metoden er svært effektivt også for denne gruppa.
– Funnene tyder på at aerob intervalltrening har samme fordelaktige effekt på risikofaktorer hos personer med hjerteflimmer som hos pasienter med annen hjerte- og karsykdom, sier Malmo.
Fire måneder med regelmessig intervalltrening reduserte både registrert tid med hjerteflimmer og symptomene på sykdommen. I tillegg gav treningen bedre livskvalitet og hjertefunksjon. Og ikke minst: En markant økning i kondisjon.
– Livsstilsendringer, inkludert trening, bør stå sentralt i behandlingen av hjerteflimmer, konkluderer Malmo.
Hva om man allerede trener mye?
Ole Einar Bjørndalen måtte avslutte idrettskarrieren sin på grunn av atrieflimmer. Marit Bjørgen har opplevd episoder med flimmer, og det samme gjelder flere andre norske og internasjonale utholdenhetsutøvere på høyt nivå.
– Vi vet at svært høye treningsmengder over mange år kan øke risikoen for å utvikle atrieflimmer. Dette er likevel ikke noe de fleste av oss trenger å bekymre oss for. For lite fysisk aktivitet er en mye større årsak til hjerteflimmer i befolkningen enn det at folk trener for mye, sier Lars Elnan Garnvik.
De som trener aller mest er nok heller ikke de som først lar seg skremme til å slutte å trene hvis de får hjerteflimmer. En studie av eldre personer som har deltatt i Birkebeinerrennet viser at to tredjedeler av disse supermosjonistene fortsetter å trene aktivt selv etter at de har fått diagnosen.
Og det kan de gjøre med god samvittighet. Nylig publiserte Vegard Malmo og andre norske eksperter en oversiktsartikkel om trening og hjerteflimmer, hvor de konkluderer:
– Vi tror at de fleste utøvere med anfallsvis atrieflimmer kan trene uten restriksjoner når de har normal hjerterytme. Hvis de får symptomer under trening, vil det være naturlig å avslutte aktiviteten.
Hva er hjerteflimmer?
Atrieflimmer, også kalt forkammerflimmer, er den vanligste formen for hjerteflimmer. Det innebærer at cellene som sørger for at forkamrene trekker seg sammen regelmessig i friske hjerter overstyres av andre impulser. Dermed vil forkamrene slå raskt og ukontrollert.
I begynnelsen har man gjerne kortere anfall med atrieflimmer, men sykdommen kan utvikle seg til permanent flimmer over tid.
Hjerteflimmer er ikke nødvendigvis farlig i seg selv, men kan oppleves ubehagelig. Personer med atrieflimmer har dessuten betydelig økt risiko for hjerneslag og andre sykdommer i hjerte- og karsystemet.
Over 100 000 nordmenn har atrieflimmer. Sykdommen rammer først og fremst eldre. Omtrent 10 % av alle som er eldre enn 75 år har atrieflimmer. I løpet av de neste tiårene kommer eldrebølgen med all sannsynlighet til å føre med seg en dobling av antall nordmenn med denne typen hjerterytmeforstyrrelse.
Kilder: Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study. European Heart Journal.
Malmo, V., Nes, B. M., Amundsen, B. H., Tjonna, A. E., Stoylen, A., Rossvoll, O., Wisløff, U., & Loennechen, J. P. (2016). Aerobic interval training reduces the burden of atrial fibrillation in the short term: a randomized trial. Circulation, 133(5), 466-473.
Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2019). Exercise in individuals with atrial fibrillation. Clinical Research in Cardiology, 108(4), 347-354.
