KRONIKK
De fleste blir raskt friske etter en hjernerystelse, men noen sliter lenge. Ny forskning gir håp om bedre behandling. Her sjefsradiograf Bjarte Snekvik ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis og nevropsykolog Alexander Olsen ved NTNU og St. Olavs hospital. Foto: Geir Mogen, NTNU

Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer

Kronikk publisert 26.06.20


  • stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU


  • førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU og nevropsykolog ved St. Olavs hospital


  • overlege ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.

Flere tusen personer kommer hvert år til legevakt eller sykehus i Norge med lette hodeskader, eller det vi ofte kaller en hjernerystelse. Hjernerystelser skjer vanligvis gjennom fall, vold, sykkelulykker eller som sportsskader.

De fleste blir helt bra fra problemene sine etter kort tid, men noen får plager som varer lenge og som går ut over livskvalitet, jobb og skole.

Dette kan også gå ut over søvnen. Vi har undersøkt folk med hjernerystelse, og tror funnene våre er et skritt på veien mot mer spesialtilpasset behandling av både dem og andre pasientgrupper.

Hjernerystelse

  • Hvert år kommer minst 300 per 100.000 i aldersgruppen 16-60 år til legevakt i Norge på grunn av en lett hodeskade (hjernerystelse).
  • For aldersspennet 16 til 20 år er forekomsten rundt hele 800 per 100.000. (835 for menn og 726 for kvinner.)
  • Rundt 15 til 20 prosent av disse opplever plager som varer lenger enn 3 måneder.

Fulgte pasientene tett

Vi fulgte 378 pasienter med hjernerystelse fra legevakten og St. Olavs hospital i Trondheim i ett år etter skaden.

Disse sammenlignet vi med pasienter som hadde andre typer skader som ikke involverte hodet, og med frivillige deltagere uten noen skader i det hele tatt.

Vi fant blant annet at problemer som økt behov for søvn, dårlig søvnkvalitet, søvnighet på dagtid og utmattelse, forekom mye oftere og varte lengre etter hjernerystelser enn etter andre typer skader.

I vår studie hadde 136 personer et søvn- eller dagtidsproblem to uker etter skade. Det tilsvarer 36 prosent av pasientene med hjernerystelse. Av disse hadde 72 personer, drøyt halvparten, problemer som varte tre måneder eller lengre.

Viktig for mange pasienter

Det er viktig å forstå hvordan personer som får langvarige plager etter en hjernerystelse skiller seg fra dem som blir friske av seg selv. Dette har også klinisk relevans for en stor gruppe pasienter, ikke bare for dem med hjernerystelse.

Søvnproblemer henger ofte sammen med problemer som dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, depresjon og angst. Det kan hende at det å behandle søvnproblemer tidlig etter hjernerystelsen kan bremse eller hindre utviklingen av slike andre problemer.

Stipendiat Cathrine Einarsen fra Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap
og avdelingsingeniør Ina Møller fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Foto: Geir Mogen, NTNU

Ingen standardbehandling

I dag finnes det ingen standardbehandling som vi vet virker for alle pasienter med langvarige plager etter hjernerystelse.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet nok om hvorfor noen får plager og andre ikke. En annen grunn er at pasientene ofte har mange forskjellige plager samtidig, og det kan være vanskelig å vite hva som henger sammen med hva.

Antakelig må vi gå bort fra å behandle alle pasienter med hjernerystelse likt. Kanskje er det smartere heller å gi behandling som har kjent effekt for de ulike spesifikke plagene som hodepine, søvnvansker, angst og så videre.

Antakelig må vi gå bort fra å behandle alle pasienter med hjernerystelse likt.

Etter hvert finnes det flere effektive behandlingsmetoder for søvnproblemer, men disse er ikke i særlig grad prøvd ut systematisk i denne pasientgruppen.

Dårlig søvn leder til andre plager

I andre pasientgrupper har forskning vist at om vi lykkes med å behandle søvnproblemene, blir pasientene samtidig kvitt andre plager slik som konsentrasjonsvansker, slitenhet, angst og depresjon

Det gir håp om at dette også kan virke for mange pasienter med hjernerystelse. Nye funn kan også hjelpe andre pasienter som sliter med søvnproblemer. Pasienter med ulike typer psykiske lidelser og nevrologiske sykdommer er blant dem.

Kan hjelpe andre grupper

Funnene våre indikerer at faktorer som direkte påvirker hjernehelsen vår spiller inn i utviklingen av søvnproblemer og i det at plagene fortsetter lenge. Vi vil derfor studere hvilke underliggende mekanismer som kan forklare sammenhenger mellom søvn og hjernehelse.

Nyere forskning tyder for eksempel på at både hjernerystelse og søvnproblemer hver for seg kan henge sammen med betennelser i hjernen og resten av kroppen. Dette kan over tid påvirke hjernehelsen vår.

Både hjernerystelse og søvnproblemer hver for seg kan henge sammen med betennelser i hjernen og resten av kroppen. Dette kan over tid påvirke hjernehelsen vår.

Nå vil vi undersøke biologiske forklaringsmodeller for søvnproblemene med å bruke hjerneavbilding og blodprøver som vi har samlet inn hos personene med hjernerystelse.

Siden vi har MR-bilder på flere tidspunkt etter skade, kan vi undersøke hvordan disse bildene utvikler seg over tid. MR-bildene kan altså vise oss om det finnes noen endringer i hjernen som har sammenheng med søvnproblemene.

Dette kan hjelpe oss til en dag å tilby bedre og enda mer persontilpasset oppfølging og behandling.

Samarbeid må til for at vi skal få til dette. De foreløpige funnene våre har det bare vært mulig å få til gjennom velvillige pasienter og et tverrfaglig samarbeid på tvers av institutter ved NTNU og kliniske miljø og Legevakten ved St. Olavs hospital. Dette samarbeidet skal fortsette.

Denne kronikken ble første gang publisert i Aftenposten Viten, torsdag 18. juni 2020.

Kilde: J. Neurotrauma. 2020 May 28. The Prevalence and Stability of Sleep-Wake Disturbance and Fatigue Throughout the First Year After Mild Traumatic Brain Injury. Simen B. Saksvik, Migle Karaliute, Havard Kallestad, Turid Follestad, Robert F. Asarnow, Anne Vik, Asta Kristine Håberg, Toril Skandsen, Alexander Olsen. DOI: 10.1089/neu.2019.6898