Trondheimsoppfinnelse ut i verden
Kavli-instituttet ved NTNU mottar millioner for å dele egen teknologi med hjerneforskere i verden.
Kavli-instituttet ved NTNU mottar millioner for å dele egen teknologi med hjerneforskere i verden.
Over tre hundre nordmenn opplever forbigående hukommelsestap hvert år, men årsaken har frem til nå vært vanskelig å avdekke med hjerneskanning. En supermagnet til 98 millioner kroner gir håp om at flere kan få vite hvorfor man plutselig glemte alt.
Slagpasienter som opplever delirium under slaget, kan være mer utsatt for å utvikle kognitive og følelsesmessige vansker.
Det går litt tregere rundt for mange av oss når vi blir eldre. Men hjernen din kan holde seg frisk lengre med litt innsats.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Mange som får redusert hukommelse etter hjerneslag, får den tilbake innen tre måneder.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Forsøk med dyr kan gi gode resultater når vi vil forstå Alzheimers og lære hvordan vi eventuelt kan bekjempe sykdommen, viser nye funn.
Over halvparten av de som rammes av hjerneslag, sliter etterpå med å konsentrere seg og å løse oppgaver. Kognitiv svikt etter hjerneslag går ikke over. Problemet har vært oversett, går det fram av et større forskningsprosjekt.
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
Universitetet i Bergen og Kavli-instituttet ved NTNU går sammen om forskning på hjernen med støtte fra Trond Mohn Stiftelse.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
En ny oppfinnelse kan erstatte en kostbar kirurgisk prosedyre der kraniet må åpnes hos enkelte trafikkofre og andre pasientgrupper. Nå har den ultralydbaserte teknologien fått CE-godkjenning for det europeiske markedet.
Synes du det er lettere å huske at noe er plassert et bestemt sted enn å huske nøyaktig hva som befinner seg der? Det stemmer i så fall med nye funn om hukommelse som hjerneforskere ved NTNU har gjort.
Hjerneforskere har fått en ny favoritt i verktøykassa: Neuropixels 2.0. – Dette åpner dørene for eksperimenter vi for fem år siden bare kunne drømme om!, forteller Edvard Moser.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
En stor forskningsgruppe ledet fra NTNU og St. Olav skal analysere store mengder med data fra MR-undersøkelser av personer med traumatiske hjerneskader fra hele verden. Målet er at pasientene skal få bedre helsehjelp.
Ny hjerneforskning viser at også barn lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift. Samtidig blir flere skoler mer og mer digitale. En europeisk undersøkelse viser at norske barn er mest online av 19 land i EU.
Mange sliter med dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet etter hjernerystelse. Men hvordan folk opplever symptomene er annerledes enn resultatene på testene som gjennomføres.
Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.
En ny opplæringsmetode for trafikkforståelse hos barn har gitt oppsiktsvekkende gode resultater. Metoden, som er utviklet av forskere og pedagoger, utfordrer og stimulerer sentrale funksjoner i hjernen. Dette ga klart bedre oppmerksomhetsfordeling og risikovurdering hos barn på femte klassetrinn.
Norge fikk nylig et nytt, nasjonalt forskningssenter: K. G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal forske på hvordan sykdommen oppstår i hjernen og de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen. Det langsiktige målet er å utvikle en effektiv behandling mot Alzheimers sykdom.