Hjerneforskning: Minnene dine skaper tiden
Hjernen vår registrerer ikke bare tid – den strukturerer den, finner hjerneforskerne ved Kavli-instituttet ved NTNU.
Hjernen vår registrerer ikke bare tid – den strukturerer den, finner hjerneforskerne ved Kavli-instituttet ved NTNU.
Digital svikt er mer enn bare ubetenksomme distraksjoner.
I kjølvannet av NRK-serien «Team Pølsa» er det samlet inn over 19 millioner kroner til forskning på barnedemens. Hvordan skal pengene brukes? Hvordan foregår forskningen og hvor lang tid kan det ta å finne en kur?
Syver Blindheim har barnedemens og er en av deltakerne i NRK-serien «Team Pølsa» Serien følger et team med ungdommer på veien mot VM-løypa. Forskerteamet til Magnar Bjørås jobber med å finne en kur for barnedemens.
Nytt forskningsgjennombrudd ved Kavli-instituttet avdekker en aktivitet i gittercellene som antar en følehornlignende form. Den benytter rottene til å sondere omgivelsene omkring seg.
Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem.
Nevroforsker Nancy Kanwisher fant et område i hjernen som er viktig for å identifisere ansikter. Nå er hun vinner av Kavliprisen i nevrovitenskap.
En ny metode for å gi folk mer stå-på-vilje lover godt.
Forskere er på sporet av å finne behandling for sykdommer som er blitt ansett som uhelbredelige.
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
Kavli-instituttet ved NTNU mottar millioner for å dele egen teknologi med hjerneforskere i verden.
Over tre hundre nordmenn opplever forbigående hukommelsestap hvert år, men årsaken har frem til nå vært vanskelig å avdekke med hjerneskanning. En supermagnet til 98 millioner kroner gir håp om at flere kan få vite hvorfor man plutselig glemte alt.
Slagpasienter som opplever delirium under slaget, kan være mer utsatt for å utvikle kognitive og følelsesmessige vansker.
Det går litt tregere rundt for mange av oss når vi blir eldre. Men hjernen din kan holde seg frisk lengre med litt innsats.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Mange som får redusert hukommelse etter hjerneslag, får den tilbake innen tre måneder.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Forsøk med dyr kan gi gode resultater når vi vil forstå Alzheimers og lære hvordan vi eventuelt kan bekjempe sykdommen, viser nye funn.
Over halvparten av de som rammes av hjerneslag, sliter etterpå med å konsentrere seg og å løse oppgaver. Kognitiv svikt etter hjerneslag går ikke over. Problemet har vært oversett, går det fram av et større forskningsprosjekt.
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
Universitetet i Bergen og Kavli-instituttet ved NTNU går sammen om forskning på hjernen med støtte fra Trond Mohn Stiftelse.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
En ny oppfinnelse kan erstatte en kostbar kirurgisk prosedyre der kraniet må åpnes hos enkelte trafikkofre og andre pasientgrupper. Nå har den ultralydbaserte teknologien fått CE-godkjenning for det europeiske markedet.