Hjerneforskning: Minnene dine skaper tiden
Hjernen vår registrerer ikke bare tid – den strukturerer den, finner hjerneforskerne ved Kavli-instituttet ved NTNU.
Hjerneforskning
LASTER INNHOLD
Hva gjør det med barna når foreldrene skroller på mobilen hele tida?
Digital svikt er mer enn bare ubetenksomme distraksjoner.
– Vi skal gjøre alt vi kan for å bremse eller kurere barnedemens
I kjølvannet av NRK-serien «Team Pølsa» er det samlet inn over 19 millioner kroner til forskning på barnedemens. Hvordan skal pengene brukes? Hvordan foregår forskningen og hvor lang tid kan det ta å finne en kur?
Team Pølsa og forskerteam Bjørås
Syver Blindheim har barnedemens og er en av deltakerne i NRK-serien «Team Pølsa» Serien følger et team med ungdommer på veien mot VM-løypa. Forskerteamet til Magnar Bjørås jobber med å finne en kur for barnedemens.
Sveipene som overrasker hjerneforskere
Nytt forskningsgjennombrudd ved Kavli-instituttet avdekker en aktivitet i gittercellene som antar en følehornlignende form. Den benytter rottene til å sondere omgivelsene omkring seg.
Miniorganer gir håp om behandling av sykdommer
Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem.
Kavliprisen: Sånn gjenkjenner hjernen et ansikt
Nevroforsker Nancy Kanwisher fant et område i hjernen som er viktig for å identifisere ansikter. Nå er hun vinner av Kavliprisen i nevrovitenskap.
Tiltaksløs? Det kan finnes håp
En ny metode for å gi folk mer stå-på-vilje lover godt.
Ny terapi kan behandle sjeldne og arvelige sykdommer
Forskere er på sporet av å finne behandling for sykdommer som er blitt ansett som uhelbredelige.
Ørsmå organer kan nå vokse på en mikrochip – det gir oss banebrytende kunnskap
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
Trondheimsoppfinnelse ut i verden
Kavli-instituttet ved NTNU mottar millioner for å dele egen teknologi med hjerneforskere i verden.
Kuldesjokk, bryllup og konflikter kan trigge forbigående hukommelsestap
Over tre hundre nordmenn opplever forbigående hukommelsestap hvert år, men årsaken har frem til nå vært vanskelig å avdekke med hjerneskanning. En supermagnet til 98 millioner kroner gir håp om at flere kan få vite hvorfor man plutselig glemte alt.
Slagpasienter med delirium kan streve mer etterpå
Slagpasienter som opplever delirium under slaget, kan være mer utsatt for å utvikle kognitive og følelsesmessige vansker.
Sånn holder du hjernen frisk
Det går litt tregere rundt for mange av oss når vi blir eldre. Men hjernen din kan holde seg frisk lengre med litt innsats.
Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Hukommelsen kommer ofte tilbake etter hjerneslag
Mange som får redusert hukommelse etter hjerneslag, får den tilbake innen tre måneder.
Trådløst nett under huden skal snakke med hjernen
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
Slik leter nobelprisvinnerne etter hvordan hjernecellene snakker sammen
Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
Forsøksdyr hjelper oss til å forstå Alzheimers
Forsøk med dyr kan gi gode resultater når vi vil forstå Alzheimers og lære hvordan vi eventuelt kan bekjempe sykdommen, viser nye funn.
Flertallet av hjerneslagpasienter har kognitiv svikt
Over halvparten av de som rammes av hjerneslag, sliter etterpå med å konsentrere seg og å løse oppgaver. Kognitiv svikt etter hjerneslag går ikke over. Problemet har vært oversett, går det fram av et større forskningsprosjekt.
Kunstig intelligens kan se hva du tenker på
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
Åpner nytt forskningssenter for hjernen
Universitetet i Bergen og Kavli-instituttet ved NTNU går sammen om forskning på hjernen med støtte fra Trond Mohn Stiftelse.
Hjerneområde viktigere enn vi trodde
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Måling av hjernetrykk kan bli business
En ny oppfinnelse kan erstatte en kostbar kirurgisk prosedyre der kraniet må åpnes hos enkelte trafikkofre og andre pasientgrupper. Nå har den ultralydbaserte teknologien fått CE-godkjenning for det europeiske markedet.