Sånn holder du hjernen frisk
Det går litt tregere rundt for mange av oss når vi blir eldre. Men hjernen din kan holde seg frisk lengre med litt innsats.
Hjernen din er fabelaktig. Rundt 100 milliarder nerveceller samarbeider om å holde deg kvikk og rask i tankegangen.
Men som med kroppen ellers, er hjernen kanskje ikke like sprek som før når du kommer litt opp i årene. Kanskje må du begynne å notere ned ting, kanskje glemmer du avtaler eller greier ikke helt å følge med i en samtale eller handlingen på tv uten å anstrenge deg.
Heldigvis kan du trene hjernen også.
– Nøklene til vårt nervesystem er den grå og den hvite substansen, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Grovt sett er den grå substansen nervecellene og kontaktene mellom disse cellene, mens den hvite substansen bidrar til hastigheten i overføringen av signalene og distribusjonen av dem.
Tre faktorer bidrar til god hjernehelse
En ny artikkel i tidsskriftet Brain Sciences samler mye av det vi vet fra tidligere forskning på feltet hjernehelse. Forskerne har gått grundig til verks, og har hele 101 referanser til artikler om hvordan vi skal holde den grå og hvite substansen i orden.
– Tre faktorer peker seg ut om du vil holde hjernen på topp, sier professor Sigmundsson.
Disse faktorene er:
- Bevegelse. Altså fysisk trening.
- Relasjoner. Du må prøve å være sosial.
- Lidenskap. Sterk interesse. Lær nye ting og kast deg ut i nye utfordringer.
1. Bevegelse
Dette er nok det tyngste punktet for mange. Kroppen blir lat om du sitter på rumpa for mye. Dessverre gjelder det samme for hjernen også.
– En aktiv livsstil bidrar til å utvikle det sentrale nervesystemet. Den bidrar til å motvirke aldringen av hjernen, slår Sigmundsson og kollegene fast.
Så det gjelder altså å ikke lime seg fast i stolen. Her må det innsats til, og det er ingen vei utenom. Har du en stillesittende jobb, går på skole eller er ferdig med å jobbe, må du aktivisere deg selv, også fysisk.
2. Relasjoner
Noen av oss trives best alene eller sammen med noen få, og vet at «helvete er andre mennesker», om vi oversetter forfatterfilosofen Jean-Paul Sartre litt fritt. (Selv om han mente det noe mer innfløkt.) Men her gjelder det å stålsette seg.
– Forhold til andre mennesker, og samhandling med dem, bidrar til en rekke komplekse biologiske faktorer. Disse kan forhindre at hjernen blir tregere, sier professor Sigmundsson.
Å være sammen med andre mennesker, som gjennom samtale eller fysisk kontakt, gjør altså at hjernen får det bedre.
3. Lidenskap
Dette siste punktet kan ha med personligheten din å gjøre, men har du kommet deg helt hit i saken, er nok sjansen stor for at du allerede har det grunnlaget som trengs. Du er antakelig villig til å lære.
– Lidenskap, en sterk interesse for noe, kan være den avgjørende, drivende faktoren som får oss til å lære nye ting. Dette kan over tid påvirke utviklingen og vedlikeholdet av de nevrale nettverkene våre, sier professor Sigmundsson.
Hold deg nysgjerrig. Ikke gi opp og la alt gå i den samme tralten hele tida. Du er ikke for gammel til å gjøre noe du aldri har gjort før. Kanskje er det nå du skal lære å spille et nytt musikkinstrument.
- Les også: Veien mot toppen starter med lidenskap
Bruk det eller mist det
Sigmundsson samarbeidet med masterstudent Benjamin H. Dybendal og førsteamanuensis Simone Grassini ved Universitetet i Stavanger om den omfattende oppgaven.
Forskningen deres gir altså omtrent det samme bildet for hjernen som for kroppen ellers. Du må trene hjernen for at den ikke skal forfalle. «Use it or lose it», som de sier over dammen.
– Hjerneutvikling henger tett sammen med livsstilen din. Fysisk trening, relasjoner og lidenskap gjør at hjernestrukturene fremdeles kan utvikle seg og holde seg ved like når du blir eldre, sier professor Sigmundsson.
Disse tre faktorene er altså samtidig noen av nøklene til å opprettholde en god livskvalitet når du forhåpentligvis en dag blir gammel.
Referanse: Hermundur Sigmundsson, Benjamin H Dybendal and Simone Grassini. Motion, relation, and passion in brain physiological and cognitive aging. Brain Sciences. https://doi.org/10.3390/brainsci12091122