En masteroppgave ved NTNU har blitt til en info-brosjyre om barselomsorg. Her brukertester Ida Christine Opsahl en tidlig utgave av brosjyren på nybakte foreldre i landsbyen Tasarpu i Nepal. Foto: Nora Pincus Gjertsen

Barselomsorg laget av NTNU-studenter prøves ut i Nepal

Nepal ligger skyhøyt på statistikkene over mødre- og barnedødelighet. En studietur til fjellandet inspirerte NTNU-studenter til å ville forbedre nepalske kvinners situasjon. 

Etter turen gikk studentene sammen om å skrive masteroppgave ved Industriell design. Oppgaven om barselomsorg i Nepal er nylig valgt ut blant finalistene til den internasjonale prisen, Service Design Award 2019 (Students).

– Vi ønsket å designe meningsfulle løsninger for mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss, sier Ida Christine Opsahl, en av studentene. 

Lokale kontakter

Professor Martina Keitsch ved NTNU underviser også ved Tribhuvan University i Nepal og hjalp studentene med å komme i kontakt med lokale aktører. Studentene innledet et nært samarbeid med hjelpeorganisasjonen Green Tara Nepal. Selv om myndighetene har en protokoll for grunnleggende barselomsorg, mottar under tjue prosent av kvinnene denne omsorgen.

Veldig mange føder hjemme og får ikke annen oppfølging enn det svigermor eller andre kvinner gir.

Spesielt dårlig er det i distriktene der åtti prosent av befolkningen bor.

Samskaping av materiale

Studentene samlet kunnskap i hovedstaden Katmandu og i landsbyen Tasarpu, blant annet gjennom intervjuer med lokale helseeksperter og kvinner i alderen fra 14 til 76 år. I arbeidet fikk de verdifull hjelp av tolk og en helsearbeider fra Green Tara Nepal som hadde lokalkunnskap og kjente godt til kvinnenes utfordringer.

Det ble lagt vekt på å inkludere og skape tjenesten sammen med lokale eksperter og helsepersonell.

Det er ikke hverdagskost at en masteroppgave fører til konkrete tiltak, men i dette tilfelle havner ikke de fine ideene bare i skuffen. 

På grunn av høy analfabetisme og mange aktive språk satset studentene på å bruke mest mulig illustrasjoner og et muntlig språk i informasjonsmaterialet. Illustrasjonene ble utviklet med brukertesting og tilbakemelding for å finne frem til det som ga mest mening for kvinnene. 

Den første uken

I masteroppgaven designet studentene en ny helsetjeneste for hjemmebesøk i den første uka etter fødsel for kvinner som ikke kommer seg til en helsestasjon. Det er i denne perioden de fleste av de kritiske komplikasjonene oppstår.

Tjenesten består av en protokoll for hva som skal skje under hjemmebesøkene, et spiralhefte og en brosjyre med illustrasjoner som formidler viktig informasjon om barseltiden, til kvinnen og familien. 

Noen sider fra brosjyren: 

Her er tre sider fra brosjyren NTNU-studentene laget. Den inneholder info om hvordan amme og stelle barnet, symptomer på sykdom hos barn og hos mor, vaksinasjon mm. Informasjonen er i hovedsak presentert ved hjelp av illustrasjoner.

Det er ikke hverdagskost at en masteroppgave fører til konkrete tiltak, men i dette tilfelle havner ikke de fine ideene bare i skuffen. 

– Gjennom Green Tara Nepal skal det snart gjennomføres et pilotprosjekt med vårt opplegg i Tasarpu, som er en typisk nepalsk landsby. Løsningen har potensial til å skaleres opp for å brukes i andre landsbyer og i andre deler av landet, forteller Nora Pincus Gjertsen, en av studentene.

Mange hinder

Nepal har lange tradisjoner med at jenter ofte giftes bort tidlig, noen ganger helt ned i 12-13 års alder, forteller studentene. Etter giftermålet er det vanlig at de flytter inn hos mannen og hans foreldre – og havner nederst på rangstigen i familien.

Her gjennomføres gruppeintervju med kvinner fra et slumområde i Kathmandu. Foto: Nora Pincus Gjertsen

Tidlig graviditet og hyppige graviditeter øker helserisikoen. Samfunnet er sterkt patriarkalskt og de sosiale skillene er store.

Årsakene til at mange ikke søker hjelp i barseltiden, er mange og komplekse. I tillegg til store avstander kommer mangel på selvstendighet, utdanning, økonomiske problemer og kulturelle tradisjoner.

Veldig mange føder hjemme og får ikke annen oppfølging enn det svigermor eller andre kvinner gir. Komplikasjoner som livmorprolaps og blødninger forekommer ofte, og dødeligheten er høy.

«Urene» etter fødsel

NTNU-studentene støtte også på tradisjoner som er lite forenelige med god barselomsorg. Det er lite informasjon og mye overtro rundt kropp og fødsel.

Nybakte mødre må kanskje tilbake til hardt fysisk arbeid kort tid etter fødsel og blir ansett som urene den første tiden i barselperioden. I ekstreme tilfeller må mor og barn oppholde seg utenfor hjemmet under svært urenslige forhold, for eksempel sammen med husdyra, fikk studentene opplyst.  

En bedre verden 

De tre masterne synes de har truffet bra på NTNUs motto. 

– Vi synes definitivt dette handler om kunnskap for en bedre verden, sier Julie Nyjordet Rossvoll, den tredje studenten i masteroppgaven.

Ideer må sorteres og konseptet utvikles. På bildet:  Julie Nyjordet Rossvoll  (t.v.) og Nora Pincus Gjertsen. Foto: Ida Christine Opsahl

– Prosessen har vært utrolig givende og har gitt oss mange nye perspektiver. At det vi har laget skal brukes i praksis, er fantastisk. Drømmen er at det kan nå opp på nasjonalt nivå og utgjøre en forskjell for kvinner og nyfødte i Nepal. 

Fakta

Mødredødeligheten er meget høy i Nepal. I 2015 døde 258 kvinner per 100.000 levendefødte. Dødeligheten til nyfødte er også svært høy, 28 per 1000 fødsler. Til sammenligning er mødredødeligheten i Norge 5 av 100.000 levendefødte og nyfødtdødeligheten 1,6 per 1000 fødsler.   

Et av FNs bærekraftsmål er at mødredødeligheten i alle land skal være under 70 per 100.000 levendefødsler innen 2030 og at nyfødtdødeligheten ikke skal være høyere enn 12 per 1000 fødsler. 

Barseltiden er de seks første ukene etter fødsel.