Den nye metoden kan redusere antallet mennesker som får unødig CT i lungekreft-screening og samtidig sikre at de med høyest risiko blir identifisert slik at de kan få nødvendig behandling. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Ny og treffsikker metode for å oppdage lungekreft

CT-screening for å oppdage lungekreft kan redde liv. Utfordringen er å finne ut hvem som bør undersøkes med CT. Ny metode gjør at riktige personer i risikosonen velges ut. 

At røyking ikke er bra for helsa er for lengst slått fast, og at røyking kan føre til lungekreft er meget godt dokumentert. Ni av ti som får lungekreft er enten røykere eller eks-røykere.

Men det er kun en liten prosent av røykere som faktisk får lungekreft i løpet av livet. Flere studier har sett på hvordan de som står i fare for å utvikle kreft skal oppdages så tidlig som mulig slik at de kan få kurativ behandling.

Screening med CT (data-tomografi) av lungene til røykere er påvist å redde liv. Det viser både en amerikansk studie National Lung Screening Trial (NLST) utført av National Cancer Institute i USA og en Belgisk-Nederlandsk studie (NELSON).

Inntil to tredjedeler i risikosonen ble ikke oppdaget

Problemet er at kriteriene som er brukt for å velge ut deltagerne i disse studiene var såpass grove at kriteriene ufrivillig ekskluderte opptil to tredjedeler av de som seinere fikk lungekreft.

I tillegg inkluderte de svært mange som man trodde hadde lungekreft basert på CT men ikke hadde det, såkalt falskt positive.

Foto. Screening av lunger.

Screening kan være både positivt og negativt. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Dette medfører tre klare ulemper:

CT av mange friske avdekker forandringer som man tror er kreft og som fører til unødvendige inngrep som innebærer en viss risiko og bekymring.

I tillegg bør CT heller ikke gjøres unødvendig da gjentatte små doser røntgenstråler kan være skadelige over tid.

CT er dessuten dyrt og ressurskrevende. Derfor er det viktig å komme frem til gode metoder som så presist som mulig finner fram til personer som faktisk tilhører den lille prosentdelen som er i risikosonen.

Nettopp det har NTNU-forskere gjort.

– Vår metode kan redusere antallet mennesker som får unødig CT i framtidig lungekreft-screening og samtidig sikre at de med høyest risiko blir identifisert, sier professor Oluf Dimitri Røe ved NTNU.

Laget HUNT-kalkulator for å beregne risiko for lungekreft

En internasjonal forskergruppe med medlemmer fra NTNU og Universitetet på Kreta, ledet av Oluf Dimitri Røe, har utviklet en kalkulator for nøyaktig utregning av lungekreftrisiko.

Kalkulatoren er utviklet med data fra HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som er en av verdens største helsedatabanker (se faktaboks nederst i artikkelen).

HUNT Lung Cancer Model Risk Calculator beregner hvor stor risiko du har for å utvikle lungekreft seks og seksten år fram i tid. Denne kan du logge deg inn på å for å teste deg selv.

Resultatene for denne kalkulatoren ble bekreftet i en stor populasjon utenfor HUNT2 fra flere steder i Norge og viste stor treffsikkerhet.

HUNT-kalkulatoren baserer seg på sju faktorer:
• Alder (risikoen øker med alderen)
• Pakkeår (omregnet i hvor mange år du har røkt 20 sigaretter daglig, risikoen øker med økende antall)
• Hvor mange sigaretter du har røkt daglig (få sigaretter daglig i mange år er mer skadelig enn mange sigaretter i få år)
• Hvor lenge det er siden du sluttet å røyke (risikoen synker med antall år)
• Kroppsmasseindeks (BMI, jo lavere BMI dess høyere risiko)

• Perioder med daglig hosting i løpet av året (øker risikoen)
• Hvor mange timer du er utsatt for røyk innendørs daglig (risikoen øker med antall timer)

Ville teste en hypotese

Forskergruppen fra NTNU og Universitet på Kreta har deretter samarbeidet med danske forskere som gjorde den danske lungekreft-screeningstudien DLCST som hadde ti års oppfølgingstid. Forskerne ville teste HUNT-kalkulatoren på en populasjon som allerede var screenet og deretter fulgt opp.

Den danske studien sammenligner årlig CT-screening for lungekreft og ingen screening hos 4104 røykere og tidligere røykere mellom 50 og 70 år. Ett av målene var å evaluere om årlig CT-screening kan redusere dødeligheten av lungekreft med mer enn 20 prosent.

Studien fulgte testpersonene fra 2004 til 2015. Kriteriene for de som deltok i studien var minst 20 pakke-år, mindre enn ti år siden røykeslutt og alder 50-70 år.

Hypotesen var at HUNT-kalkulatoren ville fungere bedre enn kriteriene som de anerkjente studiene NLST og NELSON (presentert i starten av artikkelen) bruker for å velge hvem som bør inngå i en lungekreft-screening.

Den danske lungekreft-screeningstudien DLCST hadde registrert bare fem av de syv variablene som HUNT-kalkulatoren bruker. Derfor ble en «redusert» HUNT-modell laget.

Forskerne fra NTNU og Kreta benyttet her den samme statistiske metodikken som i den opprinnelige HUNT-kalkulatoren, men bare basert på de fem første kriteriene (alder, pakkeår, antall røyk per dag, kroppsmasseindeks (BMI) og sluttid).

HUNT-modellen ble deretter testet på den danske screeningstudien for å se om den var bedre enn NLST og NELSON-kriteriene for å forutsi hvem som kom til å få kreft.

HUNT-modellen finner fram til riktige personer

Resultatene viste at HUNT-modellen var bedre ved alle sammenlikninger. Den forutså 99 prosent av tilfellene mot 70 prosent og 95 prosent ved bruk de andre kriteriene.

I tillegg trengte man å screene signifikant færre personer med HUNT-modellen versus å bruke NLST- eller NELSON-kriteriene.

Der man ville trenge å screene 5000 personer med disse kriteriene var det kun nødvendig å screene under 4000 personer ved bruk av HUNT-modellen. Det innebærer en reduksjon på over 20 prosent.

– Med NLST og NELSON-kriteriene vet vi at vi vil ekskludere svært mange personer med høy risiko og inkludere mange pasienter med lav risiko, noe som er uheldig og ressurskrevende, sier Oluf Dimitri Røe.

Grafikk I en populasjon tilsvarende den danske screeningstudien, hvis man tenker seg at 5000 personer passer til NLST eller NELSON-kriteriene, vil HUNT-modellen finne like mange krefttilfeller ved å screene under 4000 personer.

Med denne modellen kan man altså bestemme på forhånd hvilken terskel man kan akseptere som risiko for screening, noe som kan variere mellom land som har mindre eller mer ressurser i helsetjenesten. Man kan da velge den terskel som samfunnet mener er mest kostnadseffektiv.

Fanger opp også yngre i risikosonen

Studien konkluderte med at HUNT-modellen er overlegen både NLST- og NELSON-kriteriene når det gjelder å forutsi lungekreft i en høyrisiko populasjon.

–Det som er spesielt med denne måten å velge ut risiko i forhold til de andre kriteriene som er brukt, er at HUNT-modellen rangerer enkeltpersoner etter personlig risiko, sier Oluf Dimitri Røe (bildet). 

–Vår opprinnelige HUNT Lung Cancer Model Risk Calculator kan også identifisere høy risiko hos både yngre personer (under 50) og de som ikke er storrøykere, noe som ikke fanges opp med NLST- eller NELSON-kriteriene, sier Røe. 

Begge NTNU-studiene viser at utvalg for screening av lungekreft kan forbedres betydelig.

– Det som har vært nøkkelen for å komme til fram disse modellene er den fantastiske HUNT-databanken, understreker Røe. 

Den inneholder data fra et stort antall personer som hver har svart på veldig mange spørsmål og med lang oppfølgingstid.

– Derfor har vi kunnet bruke avanserte metoder i statistikk og maskinlæring for å komme fram til disse datadrevne, multivariable prediktive modellene. Disse modellene utkonkurrerer vanlig brukte kriterier som er basert kun på alder og røykehistorie, konkluderer Oluf Dimitri Røe.

– Vi anser at våre modeller bør innlemmes i fremtidige screening-studier og programmer i Norge først og fremst der de er blitt utviklet, men også internasjonalt da de ser ut til å være bedre, enklere og mer sikre enn andre tilsvarende modeller.

Studien er nylig publisert i prestisjetunge BMJ respiratory research:

‘Reduced’ HUNT model outperforms NLST and NELSON study criteria in predicting lung cancer in the Danish screeningtrial

Førsteforfatter Oluf Dimitri Røe.

Artikkelforfattere: Oluf Dimitri Røe, MD, PhD1.2 Maria Markaki, PhD3, Ioannis Tsamardinos, PhD4.5, Vincenzo Lagani, PhD5.6, Olav Toai Duc Nguyen, MD1.2, Jesper Holst Pedersen, MD, DMsci7, Zaigham Saghir8, MD, PhD, Haseem Ashraf MD, PhD8.9

Dette er HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag

HUNT er et forskningsprosjekt som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag.
HUNT er også et forskningssenter som forvalter og forsker på HUNT-materialet, med en biobank og databank som tilbyr tjenester for forskere innen lagring, behandling og utlevering av forskningsmateriale, både fra HUNT-undersøkelsene og andre forskningsprosjekt.
Det startet med 28 personer som var med på en spørreundersøkelse på samfunnshuset i Meråker i 1984.
Initiativet kom fra to leger legene som ønsket svar på hvordan det sto det til med blodtrykket i befolkningen.
Legene Jostein Holmen og Kristian Midthjell tok stafettpinnen. I forbindelse med en undersøkelse om tuberkulose, hektet de på spørsmål om blodtrykk, diabetes og livskvalitet.

Siden den første innsamlingsrunden i 1984 har 240.000 trøndere deltatt i HUNT.
I dag bruker forskere fra hele verden datamaterialet fra en av verdens største helsedatabanker.

Det er gjennomført fire store HUNT-undersøkelser.

De tre første samlet data fra nordtrøndere. I den fjerde ble sørtrøndere innlemmet.

HUNT har fram til nå hett Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. I dag heter den Helseundersøkelsen i Trøndelag.

HUNT finansieres gjennom midler fra Helsedepartementet, NTNU, Trøndelag fylkeskommune og Helse Midt-Norge, og koster rundt 25 millioner i året å drive.

Alle data ligger på store servere i Levanger og hos NTNU i Trondheim.

HUNT forskningssenter ligger på Levanger.

KG Jebsen senter for genetisk epidemiologi, som baserer sin forskning på genmateriale fra HUNT, ligger i Trondheim.

• 230.000 trøndere har gitt svar på spørreskjema, inkludert 106.000 sørtrøndere

• 148.000 nordtrøndere, av dem 25.000 ungdommer i alderen 13-18 har deltatt

• 120.000 nordtrøndere har avgitt biologisk materiale som blod, spytt, urin og avføring

• 70.000 nordtrøndere har blitt analysert med GWAS (gendata)

• Det er produsert over 2000 publikasjoner (vitenskapelige artikler/doktoravhandlinger/rapporter) basert på HUNT

• Det kommer omtrent 100 nye publikasjoner årlig

• Per i dag er det 300 pågående forskningsprosjekt med data fra HUNT

• 600 norske og internasjonale forskere er knyttet til HUNT. Utenlandske forskere som vil ha tilgang til databasen må inkludere en norsk forsker i prosjektet sitt.