Verdens kontinentalsokler kan bli karbonlagre
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Energi og miljø
LASTER INNHOLD
Planleggerne må bli bedre til å snakke med innbyggerne om byutvikling
Byplanleggere må lære av forretningsutviklere, mener forskere ved SINTEF og NTNU. Kunnskap om innbyggernes ønsker, behov og forventninger er helt nødvendig når man skal utvikle et bærekraftig byområde.
“Kirkegårder” for tare kan bli nødvendig klimatiltak
Verden forbereder seg på å fjerne mye CO2 fra atmosfæren. En norsk studie skal vise om vi kan hjelpe til ved å “begrave” dyrket tare til havs eller på land.
Her er framtidas buss – og den kjører selv
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
Høythengende EU-stipend til NTNU
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
Kan vi finne spor av gamle mobiltelefoner og elektronikk i fjordene våre?
SINTEF har fått 11 millioner kroner for å finne ut om mineraler fra sjeldne jordarter bidrar til å forurense fjordene våre. Med på laget har de forskere fra Norge, Danmark og Tyskland.
110 år med ingeniører som bygde landet
Innovasjon forbindes gjerne med at noen finner opp noe helt nytt. Men innovasjon handler også om å forbedre og videreutvikle eksisterende teknologi. Det har 110 års ingeniørhistorie mange eksempler på.
Slik kan CCS på avfallsforbrenning fjerne CO2 fra atmosfæren
CCS – fangst og lagring av CO2 på avfall, trengs – fordi det utgjør en stor del av byers klimagassutslipp. Løsningen har også en relativ rimelig tiltakskostnad.
Korona + solceller = klimakur
Norge kan bidra med å kutte klimagassutslippene tilsvarende alle tiltakene i Klimakur 2030. Det kan skje ved å femdoble kapasiteten på én eneste fabrikk innerst i en vestlandsfjord.
Slik skal framtidens byer bli energismarte
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
Ny lærdom fra tidenes verste oljekatastrofe
For ti år siden omkom 11 menn i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Borearbeiderne fikk mye skyld. Men ny forskning frikjenner dem.
Gi gigantplattformene et liv etter døden
Energikrevende opphugging, eller etterliv som ruiner, venter sokkelens betongplattformer når de pensjoneres. Bør de ikke få høste mat og grønn energi i stedet?
Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken
Etter at fisken er filetert står man igjen med rest-råstoff som tilsvarer over 60 prosent av slaktet. Snart kan dette bli til høykvalitetsolje, smaksnøytrale fiskeproteiner og fiskegelatin eller flammehemmere – uten at så mye som ett eneste gram går i søpla.
Hva skjer med oljen etter et utslipp i havet?
Det skal et internasjonalt forskerteam bidra til å finne svaret på ved å studere hvordan olje brytes ned av mikroorganismer i havet. Dette vil bidra til viktig kunnskap når man skal vurdere hvilke tiltak man bør benytte ved oljesøl i fremtiden.
Den omstridte vindkraften
Vindkraft er utskjelt og omstridt. Vindturbinene truer det biologiske mangfoldet, men noen mener de er et nødvendig onde. Andre liker dem uten store forbehold. Her har vi samlet noen saker fra arkivet om temaet.
Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri
Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når “karrieren” er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.
På denne laben gjør de solcellepanelene bedre og mer miljøvennlige
Jakten på den perfekte solcelle er ikke over. Nå angriper norske forskere råmaterialet silisium på en ny måte, for å gjøre de strømproduserende krystallene enda mer effektive.
Liten busk avslører hemmeligheter på Svalbard
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Denne løsningen kan hindre oversvømmelser i tettbebygde strøk
Med klimaendringer og fortetting har en litt uventet floke oppstått: Regnet som faller fra himmelen har ingen steder å gjøre av seg. Men i Malvik utenfor Trondheim prøver forskere å løse utfordringene som følger med hyppigere og kraftigere nedbør.
Kan koronaviruset redde naturen?
Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som “sunn økonomisk vekst”. Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
– Vi bør endre måten vi tetter tunneler på
Å hindre at vann trenger inn i tunneler er en stor kostnadspost. Men det er mye penger å spare på tettingen, både for lommebok og miljø, dersom man er villig til å endre på dagens metoder.
Ni nye SFI til SINTEF og NTNU
Å bli Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) henger høyt.
Løvene risikerer å forsvinne fra jorda. Å granske slekta kan hjelpe
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Ny nettside gjør arbeidet med neste klimarapport lettere
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.