Lys med “ører” gir milliardinntekter
Laserlys kan høre! Fenomenet økte energiselskapet BPs inntekter med omlag fire milliarder kroner i 2019. Neste gevinst kan bli rimeligere og sikrere drift av vann og avløp, vei og kraftlinjer.
Laserlys kan høre! Fenomenet økte energiselskapet BPs inntekter med omlag fire milliarder kroner i 2019. Neste gevinst kan bli rimeligere og sikrere drift av vann og avløp, vei og kraftlinjer.
Skjerpede krav til lufttetthet gir færre skader fra luftlekkasjer og kondensering. Men andelen nedbørsskader øker, spesielt for kompakte flate tak og terrasser. Det viser en gjennomgang av skader på norske bygg de siste fire årene.
Når jordens befolkning øker og energikildene tømmes, vil behovet og potensialet for menneskelige energibidrag øke.
Glem smått og lett. Batterier er på sitt aller mest effektive når de kan bli store som en container – og stå i ro. Nå bygger forskere batterier så store som hus, med helt nye materialer. Det vil gjøre utnyttelsen av fornybar kraft enklere og bedre.
I 2003 var snittfarten i trafikken i London sentrum under 14 km/t. Så kom avgiften som hjalp godt på flyten, men fikk uønskede virkninger.
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Utbygging av vannkraft må skje på naturens premisser. Nylig lanserte forskere fra SINTEF en nettside med tiltak, metoder og verktøy for vannkraft på fiskens premisser.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av silisium til solceller foregår i Norge. Men nye funn kan gjøre den enda mer miljøvennlig.
Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn.
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Gjenvinning av fosfor og nitrogen kan gjøre vannsektoren mer lønnsom, og samtidig redusere prisen på gjødsel.
Mest er det å spare på lading av elbil, ventilasjon og oppvarming, viser en ny forskningsrapport. Men foreløpig er ikke byggene våre smarte nok til å utnytte potensialet.
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene, kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping – og en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk.
Norge trenger mer enn 100 nye skip de neste årene. De fleste av disse bør ha null utslipp. En nytt modulbasert skipsdesign som nå utvikles i et norsk innovasjonsprosjekt kan gi det grønne skiftet et løft til havs.
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Hydrogendrevne kortbanefly skal være i lufta i 2028 og mellomdistansefly i 2035. Om vår hjemlige industri griper sjansen, kan grønn luftart få flyteknologi og bakkeløsninger fra Norge.
Havet blir ikke rent før ulike bransjer sammen forvandler plastavfall til produkter. Desto viktigere er et ferskt norsk pionerprosjekt som skal gi brukt plast fra havbruket ny verdi.
Hvor mye finnes av de aller minste plastfragmentene i havene våre, og hvor giftige er de? Nå vil forskere ha svar. Det krever helt nye forskningsmetoder.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Å rehabilitere bygg påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt, ifølge en SINTEF-rapport. Gjenbruk av bygninger vil derfor være et avgjørende bidrag i det grønne skiftet.
Framtidas nullutslippsnabolag skal være sosiale, trygge, inkluderende og miljøvennlige. Men ofte blir søkelyset rettet mot begrensningene istedenfor de gode bokvalitetene.