Åker som gjødsles med traktor.
Tidligere handlet avløpsrensing i hovedsak om å fjerne organisk materiale, og verdifulle ressurser gikk tapt i prosessen. Nå jobber forskere med å gjenvinne næringsstoffene, blant annet til gjødsel. Illustrasjonfoto: fotokostic/iStock

Fosfor fra avløpsvann blir god gjødsel

Gjenvinning av fosfor og nitrogen kan gjøre vannsektoren mer lønnsom, samtidig som bønder her hjemme og ute i verden får billigere gjødsel.

Næringsstoffer fra avløpsvann kan gjøre god nytte som gjødsel. Kommunale renseanlegg vil nå gjenvinne mer av disse verdifulle ressursene, som er mangelvarer på verdensbasis.

WIDER UPTAKE er et samarbeid mellom vann- og avløpsselskap, forskningsinstitusjoner og privat næringsliv i fem land. Målet med prosjektet er å finne ut hvordan vi kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren.

– Og det er ikke nødvendigvis teknologien det står på, vi har flere løsninger for å gjenvinne ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller, forteller prosjektleder Herman Helness i forskningsstiftelsen SINTEF.

Skal gjenvinne mer fosfor

Vann-, avløp- og renovasjonsselskapet IVAR IKS i Rogaland deltar i demoprosjektet WIDER UPTAKE. I samarbeid med bedriften «HØST verdien i avfall AS» utvinner de fosfor av slam til gjødsel- og jordprodukter, og biogass til energi.

– Tidligere handlet avløpsrensing i hovedsak om å fjerne organisk materiale, og verdifulle ressurser gikk tapt i prosessen. Nå jobber vi mot å gjenvinne næringsstoffene i stedet for å slippe dem ut i sjøen, forteller Leif Ydstebø, som er fagansvarlig for slam og biogass ved IVAR.

Når slam tas ut av avløpsvannet, inneholder det både nitrogen og fosfor, men ikke nok til at det kan brukes som fullgjødsel. For å gjenvinne enda mer av fosforet, er planen å utvinne stoffet struvitt, som inneholder både fosfor og nitrogen, fra slammet.

– Vi skal installere ny gjenvinningsteknologi på renseanlegget, og da må vi først teste ulike metoder i laboratoriet, og finne den som passer best for vårt anlegg, sier Ydstebø.

Målet er å gjøre driften av renseanlegget mest mulig lønnsom for eierne, som er 12 kommuner i Rogaland.

Vil påvirke lovverket – og bøndene

Slamgjødsel kan bare brukes til korndyrking, ikke på gress.

– Markedsundersøkelser blant kornbønder viste at mange i utgangspunktet var negative til slambasert gjødsel, men da de fikk vite at prisen ble lavere enn for annen gjødsel, ble de likevel interessert, sier Erik Norgaard, mikrobiolog og leder for forskning og utvikling ved HØST.

Han forteller at krav i gjødselvareforskriften også gjorde det vanskelig å omsette på en lønnsom måte. Blant annet var det krav om å varsle kommunelegen ved bruk av slamgjødsel, noe som var med på å øke skepsisen blant bøndene.

– Dette kravet fikk vi dispensasjon fra, etter langvarig arbeid med forvaltningen, forteller Norgaard.

Forutsigbare rammevilkår er nødvendig for å utvikle nye produkter og handelsavtaler. Teknologien utvikler seg raskere enn reglene og forskriftene, men det er en stor risiko å investere når reglene ikke er forutsigbare.

Norgaard vil også påvirke bøndene til å bli mer interesserte i jordhelse.

– Organisk gjødsel er noe annet i dag enn for få tiår tilbake. Avløpsnettet er fornyet, og med færre kobberledninger blir det mindre tungmetaller i avløpsvannet og slammet som vi lager gjødsel av. Nå kan norske bønder trygt gå over til organisk jordbruk, sier Norgaard.

Fosfor er global mangelvare

IVAR og HØST ser også store muligheter for eksport, og har de siste seks årene levert mye gjødsel til Vietnam.

Moderne landbruk er nemlig helt avhengig av å gjødsle med fosfor for å produsere nok mat. I Norge har vi nok fosfor i jordsmonnet, men slik er det ikke i resten av verden. Derfor er det god ressursbruk å gjenvinne fosfor og eksportere gjødselen.

WIDER UPTAKE mottar midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, tilskuddsavtale nr. 869283.