Storsatsing skal gjøre Norge ledende på havvind
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Å rehabilitere bygg påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt, ifølge en SINTEF-rapport. Gjenbruk av bygninger vil derfor være et avgjørende bidrag i det grønne skiftet.
Framtidas nullutslippsnabolag skal være sosiale, trygge, inkluderende og miljøvennlige. Men ofte blir søkelyset rettet mot begrensningene istedenfor de gode bokvalitetene.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Grønt hydrogen, produsert med elektrolyse og fornybare energikilder, spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Men vi klarer foreløpig ikke å produsere denne rene energibæreren billig nok i industriell skala. Nå er en europeisk forsknings-dugnad på trappene.
Er det lønnsomt for en bedrift å legge om til bærekraftig produksjon? Ja, antakelig ofte, konkluderer forskere.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Men før det kan skje, skal forskere i SINTEF utvikle et verktøy som finner den beste plasseringen av fornybar kraftproduksjon, energilagring og lading av elbiler langs veiene.
Det grønne skiftet har satt mer miljøvennlig batteriproduksjon høyt på agendaen. Utfordringen er å gjøre dem så effektive som mulig ved å finne nye materialer og teknologier som øker energitettheten. I denne bloggen forteller Nils Peter Wagner om det brede spekteret av forskning som skjer på området i SINTEF.
Jo, det stemmer. Men forskning vi står midt oppe i, vil trolig gjøre drømmen om hydrogentransport i naturgassrørene realiserbar likevel.
Hydrogen fra smelteverk kan bli grønt drivstoff – takket være en lovende løsning som Elkem og SINTEF sammen har funnet fram til. Nå går Enova inn med støtte til nybrottsarbeidet.
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
Rundt 80 prosent av verdens potensiale innenfor havvind kan bare fanges med flytende vindturbiner. Nå gjør forskere det sikrere og enklere å utnytte denne energien.
Målet er bærekraftig produksjon av bilbatteri til lav pris og med høy energitetthet basert på miljøvennlige prinsipper. I tillegg skal prosjektet, som ledes av norske forskere, redusere behovet for kritiske råmaterialer i batterier med 85 prosent.
Nå åpner et nytt forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. – Dette kan få betydning for Norges rolle internasjonalt som en stormakt til havs.
Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.
Miljøgifter kan skade organismer i havet, men det er vanskelig å måle effekten av de skadelige stoffene. Forskere har oppdaget at fiskeegg er en svært god indikator på hvilke miljøgifter som gjør skade.
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Ny kunnskap skal gi oss muligheten til å gå, kjøre, hoppe og konkurrere på ski også i framtida, med forskning som grunnpilar.