Slik kan framtidens moderne miljøby se ut.
Nye løsninger i pilotområder kan skape usikkerhet hos utbyggere og boligkjøpere. Så hva må til for å selge moderne miljøhus? Illustrasjon: tegn_3

Slik kan boligkjøpere lokkes til nullutslippsområder

Framtidas nullutslippsnabolag skal være sosiale, trygge, inkluderende og miljøvennlige. Men ofte blir søkelyset rettet mot begrensningene istedenfor de gode bokvalitetene.

Forskere i FME ZEN har derfor undersøkt hva som skal til for at nullutslippsområder fremstår attraktive å bo i. Erfaringer fra en workshop om nullutslippsbydelen Ydalir i Elverum viser at tre faktorer er spesielt viktige:

  • Fokuser på det gode liv for innbyggerne. Høye miljøambisjoner kan bidra til å løfte bokvalitetene for hele området.
  • Husk at målgruppen for markedsføringen er alle innbyggerne, nåværende og framtidige, i alle aldre og livsfaser.
  • Alle involverte aktører må samarbeide for å skape gode løsninger, spesielt når området eies og utvikles av flere. Gode nullutslippsnabolag skaper ikke seg selv, og utviklingen forutsetter aktiv ledelse.

Nye løsninger skaper usikkerhet

Ydalir er et pilotprosjekt i forskningssenteret Zero Emission Neighbourhoods (ZEN). Bydelen skal romme 800 til 1000 boenheter, og har ambisiøse planer for bomiljøet og høye miljøkrav. Skole og barnehage er allerede på plass.  Men nye løsninger, og det å være et pilotområde, kan likevel skape usikkerhet hos utbyggere og boligkjøpere. 

Det var derfor vi valgte Ydalir som case for markedsføring av nullutslippsområder. Sammen med Elverum Vekst inviterte vi lokale utbyggere, grunneiere, Elverum kommune, fylkeskommunen og energiselskaper til en workshop, forteller forsker Daniela Baer i SINTEF.

Målet var å finne ut hva som kan lokke innbyggere til et helt nytt nabolag.

Men hvordan identifiserer man kundenes preferanser for en bydel når det ikke bor noen der? For mange er fortsatt stor enebolig med hage og dobbel garasje det første de tenker på som drømmeboligen.

Kartla kundenes ønsker og behov med designtenking

Vi ønsket å grave dypere i kundenes ønsker og finne ut hvordan et nullutslippsområde kan møte disse. Derfor benyttet vi designtenking som ramme for workshopen, sier Baer.

Designtenking er en brukerorientert og empatisk tilnærming til innovasjonsprosesser, som stammer fra design og organisasjonsutvikling.

Når alle deltakerne i workshopen ble spurt fem ganger om hvorfor de selv bor hvor de bor, kom det fram at trivsel, trygghet og behov for ro var grunnleggende behov som var avgjørende for deres valg av bosted. Deltakerne fikk så i oppgave å beskrive det gode liv i Ydalir i 2030. Bedre  økonomi med lave energikostnader, felles lokaler, hager og aktivitetspark for nabolaget ble trukket fram som goder. Alt i alt kan et nullutslippsnabolag tilby mye av det boligkjøpere ønsker seg og har behov for.

Til slutt utviklet deltakerne ideer for markedsføring, som en åpen dag i Ydalir og ambassadører for området. De kom også fram til at markedsføringen bør rette seg mot boligkjøpere i ulike aldre og familesituasjoner. En Ydalir-garanti for boligkjøpere, som sikrer profesjonell drift, garanti mot feil og skaffer trygghet i alle faser, ble også foreslått.

Vi opplevde at designtenkningsprosessen bidro til at deltakerne fikk en bedre forståelse for behovene til Ydalirs framtidige innbyggere. Dermed er de som skal utvikle bydelen, bedre i stand til å finne gode løsninger i felleskap, avslutter SINTEF-forskeren.