Fra betongtilslag til mat: Høna skal tilbake på tallerkenen, takket være en ny løsning som gjør slakting på gården mulig. Illustrasjonsfoto: iStock

Får høna tilbake på middagsbordet med mobilt slakteri

Hvert år klekkes fire millioner høner til eggproduksjon i Norge, men kun fem prosent av hønene blir slaktet og solgt som menneskemat når «karrieren» er over. Nå kan et mobilt slakteri sørge for at langt flere blir mat og ikke bindemiddel i betong, som i dag.

Programmet «Forbrukerinspektørene» i NRK fikk høna tilbake på middagsbordet for et par år siden, men så sa det stopp. Hvorfor? Jo, gamle verpehøner tåler ikke transport, og for å sikre dyrevelferden er eggprodusenten avhengig av å ha et slakteri vegg i vegg med fjøset. Det er det få som har. Derfor gasses hønene i fjøset når det er over, og blir altså et tilskudd til betongproduksjonen.

Nå har bransjen, i samarbeid med Forskningsrådet, forskere fra SINTEF og andre partnere (Ytterøykylling AS, Animalia, NipponGasses, Mobilslakt AS og Driftsråd AS) hentet frem høna igjen. Det er rett og slett for galt at nærmere fire millionene verpehøns som kan bli mat til folket behandles som avfall.  

Stor interesse

Det har vært interesse for dette lenge, sier forsker Erlend Indergård fra SINTEF Ocean. Bøndene vil utnytte ressursene, og ikke betale for å bli kvitt hønene. Og i et dyrevelferdsperspektiv er det bedre at slakteriet kommer til gården enn at dyrene må fraktes til slakteriet.

Et mobilt slakteri gir i tillegg disse fordelene forklarer Indergård: 1) økt bærekraftig matproduksjon fra norske ressurser, 2) økt ressursutnyttelse ved at større andel av utrangerte verpehøner kan benyttes som mat, ingredienser til mat eller som råstoff til fôr, 3) være en nyvinning for dyrevelferd ved at dyrene ikke utsettes for den mulig stressende transporten.

Skissen viser det mobile slakteri-konseptet. Illustrasjon: SINTEF

Må få plass på en semitrailer

Så hvilke utfordringer har forskerne brynt seg på?

Størrelsen på slakteriet er noe vi har jobbet mest med. Alt må kunne plasseres på en semitrailer om det skal være noen vits, sier Indergård. Det har vi klart med kompetanse fra Driftsråd AS, og det foreligger detaljtegninger som gjør at det er mulig å sette i gang bygging når som helst.

Det komplette systemet består av mobil slaktebil, en mobil kjøletunnel og tilleggs-bil med emballasje og maskindeler, i tillegg til garderober og spiserom.

Krav: Tusen høner i timen

Prosjektteamet har også jobbet mye med kapasiteten. Skal et arbeidslag klare dette på en dag må 1000 høner gå gjennom anlegget hver time.

Løsningen vi har endt opp med kan ta opp mot 1500 fugler i timen så det er løst, sier Indergård.

En annen utfordring er nok energi til kjøling og produksjon av varmt vann for vasking av slakteriet i etterkant.  

Vi har etablert nye tekniske løsninger for en mobil kjøletunnel etter å ha testet ut ulike kuldetekniske metoder for å sikre den mest effektive og bærekraftige løsninger for kjøling av høns.

Hurtig nedkjøling var en nøkkelfaktor for å komme i mål. Systemet har naturlig kuldemedium, er energieffektivt, og overskuddsvarmen fra det kompakte kuldesystemet produserer varmtvann i buffertank til vasking av slakteri. Selv om løsningen krever høyere kuldekapasitet enn tradisjonelle kjølebiler, så er systemet designet og optimalisert slik at det er nok med tilgjengelige energiressurser hos produsentene.

I tillegg er restråstoffet fra slakting noe som må håndteres, og utvikling av nye bedøvelsesmetode vært gjenstand for diskusjon. Her er forskerne i gang med et nytt prosjekt som tester en ny og effektiv måte med gass i skum.

Ikke mobil drift på vinteren

Det mobile slakteriet vil ikke kunne ha normal drift mellom november- mars. Det kan imidlertid være aktuelt å etablere det som et mer stasjonært anlegg for slakting av kylling og ender i en hall i denne perioden.

Så nå er det ingen hindringer som ligger i veien for å få høna tilbake til middagsbordet Indergård?

Nei, ikke rent teknisk, men markedsmessig for å få økonomien til å gå sammen, er det nok litt å gjøre. I følge kyllingprodusenten som er med må det være lønnsomt før de setter i gang. Det må derfor bygges et marked for distribusjon og salg av høns igjen. Dette var på gang etter FBI, men på grunn mangelen på råvarer dabbet det hele av. Utover det er det ingen hindringer, bortsett fra at ikke alle fjøs har plass nok utenfor til å sette opp slakteriet, men det jobbes med løsninger for å kunne sette bilene side om side.