Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Det grønne skiftet blir umulig uten noen få, relativt ukjente stoffer. Her får du vite mer om råmaterialene vi ikke klarer oss uten – og hvorfor vi må behandle dem ekstra smart.
Nå er de her, smarte løsninger som gir oss strømmen raskere tilbake hvis den går. Det kan spare Norge for minst 125 millioner kroner årlig.
Løsningen sparer energi og hindrer kjemikaliebruk når olje og gass skal opp fra dypet ved hjelp av flerfaseteknologi.
I det nye smarthuset ved NTNU skal forskere finne og teste ut smarte elektriske løsninger for fremtidens hus.
Teknologisk er det fullt mulig å utvikle smarte og energipositive byer, men lovverket henger etter, viser rapport fra EU-prosjektet +CityxChange.
Har du en telefon eller en bil som alltid går tom for strøm? Ingeborg Treu Røe forsker på batterier som inneholder mer energi og som kan tredoble rekkevidden på bilen din.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
NTNU leder et forskningsprosjekt på bærekraftige nabolag i Europa. Prosjektet får over sju millioner euro i EU-midler.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.
Forsker Francesca Verones har fått et prestisjefylt millionstipend fra EU for å forske på hvordan mennesker påvirker havet.
Et stort bygg er i ferd med å reise seg på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim. Her skal ZEB-laboratoriet stå, et fire-etasjers kontorbygg som skal brukes til å forske på bygg med nullutslipp av klimagasser.
Myndighetenes anslag for utvidelsesmulighetene i norske kraftverk er trolig for lavt. En ny metode åpner for økt produksjon samtidig som miljøforholdene forbedres.
Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull. Biokull binder nemlig CO2 fra atmosfæren, samtidig som det gjødsler jorda.
Du kan gjøre mye ut av uterommet ditt med enkle byggeprosjekter. Ny bok viser hvordan.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Å bekjempe global oppvarming krever store endringer i bruken av landarealer, heter det i en ny rapport om klimaendringer. Vi må bruke mindre land til å produsere husdyr. Folk må spise mindre kjøtt.
Hva med en kontorstol av hundre prosent resirkulert materiale? Og som i tillegg kan resirkuleres i sin helhet når den nærmer seg slutten av sitt livsløp?
Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.
Hver sommer strømmer turistene til Geiranger. Det holder på å ta knekken på området. Nå jobbes det med å finne ut hvordan turisttransporten kan håndteres på en bedre måte.
Hydrogen blir stadig mer aktuelt som en del av framtidas energimiks. Her svarer to av Norges fremste eksperter på hvorfor og hvordan.
Ikke alle endringer i klimaets navn er til det beste for naturen. Fornybar energi er blant de risikable tiltakene som kanskje ikke virker eller som kan virke mot sin hensikt.
