Ilabekken i Trondheim etter at den ble åpnet. Foto: SINTEF
Åpning av bekker er et godt klimatilpasningstiltak, men gir også et løft til byers uteområder. Ilabekken i Trondheim ble åpnet i 2008. Foto: SINTEF

Åpne bekker redder byene fra oversvømmelse

Gjenåpning av bekker som er lagt i rør reduserer risikoen for oversvømmelse. Men bekkeåpning er en omfattende prosess med flere fallgruver. En ny veileder for planlegging og gjennomføring er nå på plass.

Mer styrtregn og tettere bebyggelse i byene gjør at avløpssystemene blir overbelastet, og risikoen for oversvømmelse øker. Det fører igjen til kostbare skader på bygg og infrastruktur.

– En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir bedre sikring mot oversvømmelse, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF.

I tillegg gir bekkene nye kvaliteter til byrommene. Grønne lunger og vann får flere til å bruke uteområdene og sånn sett er åpning av bekker også et folkehelsetiltak.

Men det kan være mange praktiske utfordringer:

Åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med for eksempel boligbygging og infrastruktur i tettbebygde områder. Det kan være ekstra utfordrende å få åpnet en bekk der flere grunneiere er involvert. Da er det avgjørende å få grunneierne og de som bor i området til å se gevinstene, i tillegg til sikring mot oversvømmelse og flom, ved å åpne bekken.

SINTEF og Trondheim kommune har samlet sine erfaringer i en praktisk veileder til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.

Med veilederen oppsummerer SINTEF og Trondheim kommune tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy.

Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.