Norge kan levere hydrogen til Europa
FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.

FNs klimapanel vil vi skal slutte med fossile brennstoff. Hydrogen er et alternativ. Men ennå er det noen skjær i sjøen.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Rapporten fra FNs klimapanel beskriver med urovekkende detaljer hva som kan skje hvis verden ikke klarer å begrense klimagassutslippene. Men rask, internasjonal handling vil holde de verste konsekvensene i sjakk, sa panelet.
Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet.
Litiumbatterier (LIB) for energilagring i bygninger er ny teknologi i Norge. Flere stiller spørsmål om brannsikkerheten til slike batterier. Ikke minst gjelder dette ved gjenbruk av bilbatterier til energilagring i bygninger. Men er de brannfarlige?
Framtidas lasteskip kan med relativt enkle grep bli helgrønne. Løsningen ligger i kjemikaliet ammoniakk, en solid dose tungregning og en motormodifikasjon eller to.
Store kostnadskutt er innen rekkevidde for både flytende og bunnfaste vindparker. Gjør vi det riktig, kan flytende havvind bli konkurransedyktig vis-à-vis bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030.
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.
Har du tanker eller ideer om solkraft som strømkilde i et nytt og grønnere Europa? Nå har du muligheten til å komme med dine innspill.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Har du hørt om CCU? Forkortelsen står for “Carbon Capture and Utilisation” – altså fangst og bruk av CO2. For klimagassen kan brukes til mye fornuftig, og fortsatt være et klimatiltak.
Visste du at Norge har over 20 TWh overskuddsvarme, også kjent som spillvarme, fra norsk industri? Det tilsvarer omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge. Men energien kan brukes til mye smart.
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Forskere og industri har utviklet verdens første varmepumpe som kan produsere temperaturer opp til 180 grader. Den rekordhøye temperaturen gjør at en femtedel av industrien i Norge kan redusere energiforbruket med opptil 70 prosent, og bli helt klimanøytrale.
Verden snuser på muligheten for å gjøre skipsfarten utslippsfri ved hjelp av gjødselråstoffet ammoniakk. Den nye teknologien skal nå testes ut. Lykkes forskerne, vil bonusen bli økt lønnsomhet og mer plass på båten.
Industri-Norge har mye ubrukt restvarme. Nok til å tørke tare i så store mengder at vi kan binde CO2 fra en halv million fossilbiler. Eller dyrke vår egen avokado – miljøvennlig og kortreist.
Å fjerne CO2 fra avgasser i industrien er energikrevende. Men SINTEF-forskere har redusert behovet for energi med å bruke teknologi fra varme- og vakuumpumper. Dette har gjort løsningen billigere enn alle andre eksisterende metoder for CO2-fangst.
Hvert år bygges det ti kubikkilometer, noe som tilsvarer et Mount Everest, i betong. Det gir enorme klimagassutslipp. Men en ny, miljøvennlig sement kan bidra til å redusere det globale fotavtrykket.
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Mer biodrivstoff skal motvirke klimaendringer, men produksjonen bør ikke gi mindre mat og villmark. Løsningen kan være å dyrke gress på nedlagt landbruksjord.
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Reparasjon fremfor hyppig utskifting av elektronikkprodukter alene, kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping – og en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk.