Genetisk sammenheng mellom svangerskapsforgiftning og hjertesykdom
Forskere ved NTNU har bidratt i avsløringen av genvarianter hos mor som gir økt risiko både for svangerskapsforgiftning og hjertesykdom.

Forskere ved NTNU har bidratt i avsløringen av genvarianter hos mor som gir økt risiko både for svangerskapsforgiftning og hjertesykdom.
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.
Hoftebrudd kan være svært alvorlig. Eldre har større risiko for å dø av en hofteoperasjon i travle perioder.
Risikoen for å dø av hjertesykdom, kronisk lungesykdom og diabetes i voksen alder er dobbelt så høy for tidligfødte som for befolkningen ellers. Selv de som ble født bare to-tre uker før termin har noe økt risiko.
Mange land mangler kirurger som kan utføre nødvendige operasjoner, som for eksempel brokkoperasjoner. Men andre enn leger kan gjøre jobben om de får trening.
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Å ha flere kroniske helseplager samtidig er vanlig. Mest vanlig er det blant dem med minst ressurser.
Bør alkohol serveres i sykehjem? Og hva bør vi i så fall tenke på?
– Fjerningen av sukkeravgiften og reduksjonen av avgiftene på øl og vin får helsekonsekvenser, sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.
Et nytt funn viser at kolesterolkrystaller i livmorveggen er skurken man har lett etter. Det er disse krystallene som gir en forsterket betennelse hos de som blir syke.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
– Det er forståelig at danskene vil være på den sikre siden og avliver mink for å stanse denne varianten av koronavirus, sier førsteamanuensis Andreas Christensen ved NTNU.
Palliativ medisin er under debatt og det er variasjon i korleis lindrande omsorg er organisert i kommunane. I ein studie som belyser omsorg i ulike fasar av pasientforløpet, løftar sjukepleiarar frå kommunehelsetenesta fram kva dei meiner er kvalitet i omsorga.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
Genterapi er den mest effektive metoden for å kunne gi helsegevinster man normalt får gjennom fysisk trening. Denne måten å “trene” på vil kunne være til hjelp for de som ikke kan trene på vanlig måte.
Flere har endret treningsvaner under pandemien, men søvnkvaliteten ble ikke endret for fysisk aktive mennesker.
Beinmargskreft er i dag en uhelbredelig sykdom som hvert år rammer cirka 400 mennesker i Norge. Nå har professor Therese Standal ved NTNU funnet en viktig årsak til at mennesker med denne sykdommen kan få hullete skjelett.
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
900 trøndere har donert kroppen sin til forskning når de en gang dør. Hvorfor gjør de det, og hva brukes kroppen egentlig til? Bli med inn på anatomisk laboratorium ved NTNU.
Årlig dør mellom 250 og 270 mennesker av heroin- eller opioidoverdoser i Norge. I EU dør flere tusen. Nå får europeiske brukere bedre mulighet for å hjelpe hverandre.