Trenger vi retningslinjer for alkoholservering i sykehjem?
Bør alkohol serveres i sykehjem? Og hva bør vi i så fall tenke på?
Sykehjemsansattes erfaringer og refleksjoner knyttet til alkoholinntak og servering er undersøkt i en nylig publisert studie ved NTNU og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Det viser seg at mange sykehjem ikke har rutiner og retningslinjer for alkoholservering.
Utfordringen med alkohol er at det både er et nytelsesmiddel så vel som et rusmiddel som vi kan ha behov for å kontrollere.
Dette er to konkurrerende, men sameksisterende virkeligheter som helsepersonell og ledere i sykehjem må forholde seg til.
- Les også: Hvem i Europa drikker mest?
Eldre tåler alkohol dårligere
Å drikke alkohol er sett på som en normal del av det voksne livet, og som et middel til å skape glede, rekreasjon og sosial interaksjon. Det er ofte et symbol på at en har et godt liv.
Eldre personer inntar vanligvis mindre alkohol enn yngre voksne, og inntaket i eldre år anbefales også redusert på grunn av aldersrelaterte forandringer i kroppen.
Eldre personer inntar vanligvis mindre alkohol enn yngre voksne, og inntaket i eldre år anbefales også redusert på grunn av aldersrelaterte forandringer i kroppen.
Når man blir eldre, blir man mer sårbar for negative helseeffekter av alkoholen. Ved økende alder har man også oftere sykdom eller sviktende helse som gjør at en står på legemidler. Alkohol i kombinasjon med visse legemidler er kjent for å kunne gi uheldige bivirkninger, og frarådes kombinert med alkohol.
Sykehjemsbeboere i Norge er ofte svært gamle, har mange sykdommer og de tar i snitt seks til syv legemidler daglig. Sånn sett er eldre i sykehjem mer skrøpelige i møtet med alkohol enn friske hjemmeboende eldre. Dette gjelder både når alkohol drikkes en gang iblant, regelmessig eller inntaket er høyt over tid.
Mangler rutiner for alkoholservering
De sykehjemsansatte vi intervjuet i denne studien fortalte at de ofte serverte alkohol til beboerne ved spesielle anledninger eller som tiltak for å spre glede og fremme beboerne sin livskvalitet.
De ønsket at beboerne skulle få et liv som er så likt som mulig det de hadde før de ble sykehjemsbeboere.
I de fleste tilfellene var det kun en antagelse at alkoholserveringen i helgen ga bedre livskvalitet.
Men, som en av deltakerne sa; i de fleste tilfellene var det kun en antagelse at alkoholserveringen i helgen ga bedre livskvalitet. De antok dette da de selv satte pris på en slik helge-kos i sitt privatliv, men de hadde ikke spurt beboerne hva de ønsket eller foretrakk.
Betjeningen hadde lite fokus på farer ved inntak av alkohol eller servering av alkohol når beboere ikke drakk alkohol regelmessig, som for eksempel hver dag eller i store mengder.
I slike tilfeller vurderte de ikke alkoholserveringen opp mot om beboeren sto på psykofarmaka eller andre legemidler som ikke anbefales kombinert med alkohol.
Beboernes rett vektlegges
Når beboerne ikke drakk alkohol ofte eller i store mengder, vektla de ikke om selv et begrenset inntak kunne skade deres helse. Beboernes rett til selv å ta beslutninger om å takke ja til alkohol var derimot vektlagt, men ikke nyansert i forhold til kognitiv funksjon og evne til selv å vurdere hva som er gunstig for ens helse. Det var sjeldent nedfelt i beboerens journal at han eller hun kunne eller ikke kunne innta eller tilbys alkohol.
Noen ganger hadde sykehjemsbeboerne et pågående alkoholproblem i det de fikk sykehjemsplass. Noen stoppet inntaket av alkohol i det de fikk en sykehjemsplass, andre ikke.
For beboerne med et skadelig pågående konsum prøvde de ansatte å begrense og kontrollere inntaket. De brukte dialog og lagde avtaler med beboeren og deres pårørende for å sikre adekvat behandling og pleie, og at deres adferd ikke skulle ha en negativ effekt på andre beboere.
En bekymring for noen av de vi intervjuet var at alkoholservering ved spesielle anledninger som et velferdstiltak kunne utløse et problematisk inntak blant beboere som nå var tørrlagt.
Meningene spriker
Få av deltakerne i studien arbeidet på sykehjem som hadde utarbeidet rutiner eller retningslinjer for alkoholinntak og servering for beboere. Vi så også at ansatte i ett og samme sykehjemmet kunne ha ulike meninger om hvor tilgjengelig alkohol skulle være i sykehjemmet.
Vi anbefaler alle sykehjem å lage egne retningslinjer for bruk og servering av alkohol.
Denne studien viser at det er viktig, både for helsepersonell og ledelsen ved sykehjemmene, å sette fokus på alkoholforbruk blant beboerne.
Vi anbefaler alle sykehjem å lage egne retningslinjer for bruk og servering av alkohol. Slike retningslinjer kan bidra til en systematisk og strukturert tilnærming, og er et grunnlag for god kvalitet på behandling og pleie for beboerne.
Referanse: Aud Johannessen , Kjerstin Tevik , Knut Engedal, Anne-Sofie Helvik. Health professionals’ experience of nursing home residents’ consumption of alcohol and use of psychotropic drugs. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. https://doi.org/10.1177/1455072520961890