Folks alkoholvaner er kartlagt i Den europeiske samfunnsundersøkelsen. Alkoholkonsumet i de europeiske landene varierer veldig. Menn drikker nesten dobbelt så mange alkoholenheter som kvinner, og damer i Israel og Sentral- og Øst-Europa drikker aller minst. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Hvem i Europa drikker mest?

Forskere kan for første gang sammenligne hvor mye alkohol europeere drikker. Og Storbritannia, Irland og Portugal kommer dårligst ut.

Hvor mye drikker du i løpet av ei uke? Svaret ditt farges av alkoholkulturen i landet du bor i.

Er du østeuropeer, foretrekker du kanskje vodka. Bor du sør i Europa, er du gjerne mest glad i vin – mens vi lenger nord oftere drikker øl. Men hvor mye alkohol er det egentlig i et glass vodka, vin eller øl? Det varierer fra land til land, og derfor har det også vært umulig å sammenligne alkoholkonsumet i ulike europeiske land.

For å sammenligne alkoholforbruk, trengte NTNU-forskerne en fellesnevner. De utviklet en rekke såkalt «showcards» – altså kort med illustrasjoner som viser ulike typer og mengder alkohol. Deltakerne i undersøkelsen kunne dermed bruke illustrasjonene når de oppga hvor mye de drikker i løpet av et gitt tidsrom. Kortene viser for eksempel hva som regnes som et stort og et lite glass vin, og forskjellen mellom en halvliter eller pint med øl, og en flaske eller boks med øl.

Forskere ved NTNU har, i samarbeid med kolleger fra nærmere 40 europeiske land, klart å knekke koden. Ved hjelp av illustrasjoner som viser alkoholenheter, pluss informasjon om hvilke typer og mengder alkohol som selges i ulike deler av Europa, har de utviklet en spørreundersøkelse som har skreddersydd drikkevanene i hvert geografiske område. Svarene som er samlet inn, har så blitt regnet om til antall gram alkohol.

Nå er endelig resultatene klare.

Portugal topper tabellen

Undersøkelsen er del av Den europeiske samfunnsundersøkelsen (European Social Survey), en stor befolkningsstudie som gjennomføres hvert andre år i rundt 30 europeiske land. Den delen av undersøkelsen som omhandler folks helse og livsstil, inkludert alkoholvaner, ledes av en forskningsgruppe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Resultatene fra undersøkelsen viser at alkoholkonsumet i de ulike europeiske landene varierer veldig. Menn drikker nesten dobbelt så mange alkoholenheter som kvinner, og damer i Israel og Sentral- og Øst-Europa drikker aller minst.

Sør-europeere drikker mer vin. Illfoto: Thinkstock

Det er i Irland folk drikker mest, samlet sett. Samtidig er stupfylla, altså at folk drikker mye på kort tid, mest utbredt i Portugal – med Storbritannia på andreplass.

I Norden er det danskene som står for det høyeste alkoholkonsumet samlet sett, mens helgefylla er mest utbredt blant norske menn.

Ny kunnskap om årsaker

Dette er sjuende gang befolkningsstudien er gjennomført, men det er første gang NTNU-forskerne har deltatt med egne spørsmål. Disse spørsmålene er del av en større modul i undersøkelsen, som omhandler sosial struktur. Det er professor i sosiologi ved NTNU og leder av forskningsgruppa CHAIN, Terje Andreas Eikemo, som har ledet arbeidet med helsespørsmålene.

Vi lenger nord er mer glad i øl. Illfoto: Thinkstock

Ifølge ham har samarbeidet mellom sosialvitenskapelige og medisinske fagmiljøer i denne undersøkelsen gitt forskere unike data om folkehelse i Europa.

– Dette er fagområder som har jobbet lite sammen tidligere. Nå kan vi for første gang kombinere spørsmål om levekår, yrke, utdannelse og livsstil med spesifikke helseforekomster. Før kunne vi for eksempel si at alkoholkonsum og røyking påvirker folks helse. Nå kan vi gå lenger tilbake i årsakskjeden, og fortelle hvor tiltak må settes inn, forklarer Eikemo, som selv forsker på sosiale ulikheter i folks helse.

Han forteller at Den europeiske samfunnsundersøkelsen bekrefter det forskerne har visst om sosial status og alkoholbruk: Det er de ressurssterke som drikker mest.

– Det generelle alkoholkonsumet er høyest i de øvre sosiale lagene, men såkalt «binge drinking», altså stupfyll, er mest utbredt i lavere sosiale lag, forklarer han.

Omfattende datainnsamling

Dataene fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen er offentlig tilgjengelige, og kan enkelt lastes ned fra undersøkelsens egen nettside. Formålet med studien er å samle inn informasjon om holdninger, verdier og adferdsmønstre i de europeiske landene, slik at forskjeller og endringer kan følges over tid. En tredjedel av spørsmålene varierer fra gang til gang.

– Vi ønsker å vite mer om hvordan de ulike landene står i forhold til hverandre. Det er når vi sammenligner oss med andre at vi ser hva som virker – og at land kan forme helsesystemene sine etter de landene som lykkes, sier Eikemo.

Er du østeuropeer, foretrekker du kanskje vodka. Illfoto: Thinkstock

Undersøkelsen er svært omfattende, og det gjennomføres rundt 2000 personlige intervjuer i hvert av landene som deltar. Hvert intervju varer i halvannen time.

Spørsmålene må være utformet på en måte som gjør at så mange som mulig svarer på dem. Det kan by på utfordringer. Hvor mye du tjener er for eksempel et mindre sensitivt tema i Norge enn i flere andre land.

Bilder viser mengder

Når det gjelder alkoholbruk, måtte forskerne også utforme spørsmål som ble oppfattet likt i alle landene. Det var ikke så enkelt, siden folk i de ulike landene har ulike drikkevaner – og det varierer hvilke typer og mengder alkohol som selges og serveres.

Denne utfordringen løste NTNU-forskerne ved å utvikle en rekke såkalt «showcards» – altså kort med illustrasjoner som viser ulike typer og mengder alkohol. Deltakerne i undersøkelsen kunne dermed bruke illustrasjonene når de oppga hvor mye de drikker i løpet av et gitt tidsrom. Kortene viser for eksempel hva som regnes som et stort og et lite glass vin, og forskjellen mellom en halvliter eller pint med øl, og en flaske eller boks med øl.

– Vi har utviklet ulike showcards/hjelpekort for hvert land. Svarene om drikkevaner har vi kunnet omregne til antall gram alkohol, opplyser Eikemo.

Her er undersøkelsen:
The social and behavioural determinants of health in Europe: findings from the European Social Survey (2014) special module on the social determinants of health.

Resultatene er presentert til helsekommisjonæren til EU