Dagens barn kan kalles generasjon plast. De blir utsatt for plast før de er født, og vil vokse opp med plastprodukter og plastavfall gjennom oppveksten. – Den globale plastavtalen som forhandles denne uka i Sør-Korea er vår beste sjanse å innføre tiltak mot den globale plastkrisen, sier Kam Sripada.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Miljøgifter er rundt oss overalt, og påvirker helsa vår. Plast er en enorm kilde til miljøgifter. Av og til spiser vi rett og slett gift. Det går blant annet utover fruktbarheten vår.
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Tenk å sette tennene i en saftig muffins som både smaker godt, og er proppfull av vitaminer, antioksidanter og andre naturlige stoffer som er bra for helsa.
Hva er folks holdninger til mat, bærekraft, nye matvarer og tilsetninger i maten? Forskere har fått en del svar.
Det er nesten umulig å unngå helt at barn får i seg mikroplast. Men forskere har råd til foreldre som vil prøve å redusere mengden.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
Innholdet fra den levende cellen lekker ut, og der kan forskerne finne enzymer som kan være nyttige for mennesker.
Jo høyere utdanning foreldrene har, dess mer sannsynlig er det at barna deres overlever de fem første leveårene. Over tre millioner fødsler er undersøkt.
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Mange som får monumenter etter seg er store på ulike måter. Men ved NTNU får noen av de aller minste denne æren.
Testing av familier på fire personer eller flere, vil være en måte å redusere koronasmitte-spredningen på. Dette viser en datasimuleringsmodell ved NTNU. Modellen har i første omgang blitt brukt til å vurdere hva som er den beste testingsstrategien for Oslo.
Restråstoffer er delene av råstoffene som tradisjonelt ikke utnyttes til menneskemat. Men det går an å utnytte mer av fisken.
Tang og tare brukes som mat flere steder i verden, men her til lands er vi ikke kommet skikkelig i gang ennå. Det kan endre seg.
Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.
Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
