Trondheimsoppfinnelse ut i verden
Kavli-instituttet ved NTNU mottar millioner for å dele egen teknologi med hjerneforskere i verden.
Kavli-instituttet ved NTNU mottar millioner for å dele egen teknologi med hjerneforskere i verden.
Møt Mini2P, en liten hjerneutforsker som oppdager nye landskap i den levende og aktive hjernen.
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
Universitetet i Bergen og Kavli-instituttet ved NTNU går sammen om forskning på hjernen med støtte fra Trond Mohn Stiftelse.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Hjerneforskere har fått en ny favoritt i verktøykassa: Neuropixels 2.0. – Dette åpner dørene for eksperimenter vi for fem år siden bare kunne drømme om!, forteller Edvard Moser.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
De har gitt oss skarpere syn. Både Hubble-teleskopet og elektronmikroskoper er blitt bedre på grunn av arbeidet deres.
Norge fikk nylig et nytt, nasjonalt forskningssenter: K. G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal forske på hvordan sykdommen oppstår i hjernen og de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen. Det langsiktige målet er å utvikle en effektiv behandling mot Alzheimers sykdom.
Folk ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap har funnet spesialiserte hjerneceller som hjelper oss til å navigere rundt i rommet.
Flimmerhår i hjernens hulrom bidrar til å holde den frisk og velfungerende.
Selv de mest grunnleggende bevegelsene våre, som å komme seg ut av sengen om morgenen, krever langt mer koordinering enn du kanskje tror. Hjerneforskere kan ha funnet en viktig faktor i hvordan hjernen kontrollerer kroppsposisjonen vår.
May-Britt Moser og Edvard I. Moser har blitt tildelt Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Det sier komponist Bertil Palmar Johansen om rottene Gjertrud og Hjørdis som er filmstjerner i en ny kunstvideo om hjerneforskning. Musikken er basert på hjernecellesignaler fra May-Britt Mosers rotter.
Gjennomsiktige fisker som glimter i mørket lærer oss hvordan hjernene våre fungerer. Kavliinstituttet har fått nye forskere.
Pauline Braathen forklarer hvorfor hun bestemte seg for å støtte Kavliinstituttet.
Engelske Pauline Braathen følger Erna Solbergs oppfordring og gir 50 millioner kroner til et nytt senter ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. Kavli Foundation gir også 50 millioner slik at det totale beløpet blir 100 millioner.
Hver kvadratmillimeter i hjernen er fullpakket av nerveceller og nettverk som gjør oss i stand til å tenke, føle og bevege oss. Ved Moser-laben jobber ulike faggrupper med å forstå hjernen fra sitt fagfelt.
En «Flintstones»-bil hjalp hjerneforskerne ved Kavliinstituttet til å finne fartscellene.
Signaler fra hjernen din avslører hvilken vei du vil gå.
Moser-gruppen har avslørt et knep hjernen benytter seg av for å skille steder best mulig fra hverandre.
NOBELPRIS 2014: Rotter har igjen hjulpet forskere. Denne gangen til å avdekke hvordan stedminner lagres i hjernen.
NOBELPRIS 2014: Da May-Britt Moser holdt sitt nobelforedrag i dag, fikk hun god hjelp fra salen. På hennes signal reiste kollegene i Moser-gruppen seg og laget poppelyder. Slike lyder lager nemlig en rottes hjerneceller når de kommuniserer med hverandre.
NOBELPRIS 2014: May-Britt og Edvard Moser startet på bar bakke da de kom til Trondheim i 1996. Frem til i dag har de bygget opp et forskernettverk som nå teller flere hundre mennesker.