Når rotter utforsker omgivelsene, bruker de tid på alle fire, en slags nøytral posisjon. Men de stiller seg også opp på bakbeina. Forskere som undersøkte rotter oppdaget at flere nevroner var aktive når rottene befant seg i mer uvanlige posisjoner. Illustrasjon: Goran Radosevic

Sånn registrerer hjernen kroppens posisjon

Selv de mest grunnleggende bevegelsene våre, som å komme seg ut av sengen om morgenen, krever langt mer koordinering enn du kanskje tror. Hjerneforskere kan ha funnet en viktig faktor i hvordan hjernen kontrollerer kroppsposisjonen vår.

31. oktober 1905 fjernet den britiske kirurgen Sir Victor Horsley en kreftssvulst på 6 cm i diameter fra hjernen til en mann kalt «George M.»

Dette fikk slutt på anfallene som svulsten hadde forårsaket hos George M. Likevel ville han sannsynligvis vært glemt nå om det ikke var for de to nysgjerrige legene og nevrologene Henry Head og Gordon Holmes. De fulgte opp George M. og dusinvis av andre pasienter som ham.

Doktor og nevrolog Henry Head undersøkte tidlig på 1900-tallet hvordan ulike deler av hjernen virker. Foto: G. C. Beresford, Wikimedia Commons, CC-BY-4.0

Målet deres var å lære hvordan hjernen jobbet ved å observere hva som ikke fungerte riktig hos pasienter som hadde fått ulike deler av hjernen skadet eller fjernet.

Etter å ha undersøkt flere pasienter, skjønte de at når en del av hjernen kalt parietal cortex ble skadet, kunne pasientene miste følelsen av posisjonen til kroppsdelene sine.

Pasientene var ikke blinde. De kunne se en kroppsdel, som en arm eller en hånd eller et ben. Men da de lukket øynene, kunne de ikke fortelle hvor denne kroppsdelen befant seg.

Dette kan virke trivielt, men det er det slett ikke. Den ubevisste oppfatningen av hvor du er plassert i rommet dannes i hjernen din ved å kombinere inntrykk fra alle sansene dine. Det gjør at du kan skrive på maskin uten å kikke på tastaturet, klø deg i hodet, ta en øl fra kjøleskapet og endre kroppsstillingen din.

– Uten denne kroppsfølelsen kunne vi ikke bruke en pinne til å sondere med, eller bruke en skje med mindre vi kikket på tallerkenen, skrev de to i en artikkel i 1911.

Head og Holmes kalte denne posisjonsfølelsen et «kroppsskjema».

Slik lages kroppsskjemaet

Mer enn 100 år etter at ideen om et kroppsskjema først ble beskrevet, har forskere ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU funnet at områdene i hjernen som er ansvarlige for bevegelsesplanlegging og romnavigasjon reagerer veldig sterkt på kroppens posisjon. Disse nevronene ligger i den bakre delen av parietal cortex (i hjernebarken), og i den fremre delen av den motoriske hjernebarken.

Forskerne mener altså at nevronene i disse områdene sender signaler som hjernen bruker for å lage kroppsskjemaet. Altså følelsen av hvor vi befinner oss i rommet.

Artikkelen deres er nettopp blitt publisert i Science.

Seks kameraer og syv infrarøde sporingspunkter

Forskerne ville forstå mer av hva som skjer i den bakre parietale cortexen og den fremre delen av den motoriske hjernebarken.

De satte opp en to meter bred åttekantet boks med seks kameraer. De utstyrte 11 rotter med spesielle sensorer som lot forskerne registrere 800 nevroner i den ene delen av hjernen og 700 i den andre. Hver enkelt rotte hadde også syv infrarøde sporingspunkter; fire på hodet og tre fordelt langs ryggen til halen.

Benjamin A. Dunn utviklet en datamodell som forskerne brukte til å koble informasjon fra rottehjernene med dyrenes bevegelser. Bevegelsene ble registrert ved hjekp av sju infrarøde sensorer, og deretter visualisert som en forenklet rotte, som vist ovenfor. Illustrasjon: Kavliinstituttet for nevrovitenskap

Rottene brukte 20 minutter i boksen om gangen. Der fikk de vandre rundt og utforske, og til og med finne et stykke sjokoladekjeks. Bevegelsene deres ble registrert visuelt, mens sondene på hodene sendte informasjon om hvilke nevroner som ble brukt til enhver tid.

Dette lot forskerne måle dyrets bevegelse tredimensjonalt, både hvordan det bevegde seg i boksen i jakten på godbiter, men også hvordan det snudde på hodet, eller reiste seg opp på to bein eller vred seg i en bestemt retning.

De fant at når ei rotte befant seg i «standardposisjon», det vil si på alle fire med hodet senket, var bare noen få nevroner engasjert i å holde rede på kroppsposisjonen. Men da rotta gikk ut av denne standardposisjonen, for eksempel når den skulle stå på to ben for å snuse på noe, fyrte flere nevroner av.

Tredimensjonal visning

– Dette eksperimentoppsettet ga oss for første gang muligheten til å se tredimensjonalt hvordan disse nevronene reagerer når dyret flytter seg fritt rundt, sier Jonathan Whitlock.

Han er seniorforfatter av artikkelen og leder av en forskningsgruppe ved Kavli-instituttet. Den mest detaljerte kunnskapen vi har om disse områdene, kommer fra forsøk der dyr som har fått bevegelsene sine begrenset mekanisk gjør enkle bevegelser med en hånd, arm eller med øynene.

– Her kunne vi for første gang se hvordan hjernen reagerer når kroppen beveger seg fritt, sier Whitlock.

Forskerne utførte også noen tester i mørket. Da hadde forskerne på seg nattbriller som lot dem se hva rottene gjorde. Dette gjorde de for å sikre at informasjonen de fikk fra rottene ikke bare var basert på det dyrene så, men fra hvordan rottene faktisk bevegde seg.

– Vi ville være sikre på at disse cellene ikke bare responderte på synsinntrykk, sier Bartul Mimica, førsteforfatter av artikkelen og doktorgradskandidat ved Kavli-instituttets Whitlock-gruppe.

Slagpasienter eller pasienter som har hatt kreft i hjernen, kan hjelpe nevrologer til å forstå hvordan hjernen fungerer. Foto: Colourbox

Statistisk modell fant mønstre

Forskerne brukte dataene til å matche nevronene som fyrte av med bevegelsene og posisjonene de registrerte med de infrarøde sensorene og de seks kameraene.

En statistisk modell de hadde utviklet lot dem sortere gjennom og tolke alle dataene.

– Modellen hjalp oss til å se hva nevronene reagerte på, sier Benjamin Dunn. Han utviklet modellen og begynner nå som førsteamanuensis i datavitenskap ved NTNUs Institutt for matematiske fag.

De testet hvor robust modellen var ved å snu det hele tvert om. De sjekket da om dataene kunne forutsi hvordan rotta bevegde seg. Det kunne de.

Whitlock sier det var spesielt spennende å se at funnene støtter de 100 år gamle observasjonene som nevrologene gjorde.

– Det ga et ekte aha-øyeblikk å lese om arbeidet til Head & Holmes, Balint og andre nevrologer. På meg virket det veldig klart at de nevrale signalene vi observerte hos rotter, trolig var det som manglet hos disse pasientene, sier han.

Sparer energi

Analysen gjorde det også mulig for forskerne å oppdage en uventet detalj. Nøytrale stillinger, for eksempel det å gå rundt på alle fire, krever langt færre aktive nevroner enn mer uvanlige stillinger, som det å stå på bakbeina.

Forskerne ser dette som en måte hjernen kan spare energi. Dette er viktig fordi hjernen konsumerer opptil 25 prosent av energien som kroppen forbrenner.

– Det er veldig effektivt for cellens metabolske forbruk, sier Tuce Tombaz, medforfatter av artikkelen og også doktorgradskandidat ved Kavli-instituttets Whitlock-gruppe. – Hvorfor skulle vi få celler til å fyre av hele tiden i stillinger som vi inntar ofte? På denne måten trenger ikke nevronene å bruke så mye energi.

Whitlock-gruppen. Fra venstre Benjamin Dunn, Tuce Tombaz, Karoline Hovde, Jonathan Whitlock, Andrea Marie Hegstad, Ece Gözde Demirci, Bartul Mimica. Foto: TiTT Melhuus/Kavliinstituttet for nevrovitenskap

Fra grunnleggende forskning til læring og robotteknologi

Kavli-forskerne er interessert i å forstå hvordan hjernen fungerer, uten å ha noe bestemt klinisk eller anvendt mål for forskningen.

Men å forstå hvordan hjernen jobber for å registrere kroppsstilling sammen med bevegelse, kan bidra til en rekke andre disipliner, mener forskerne.

– Et eksempel kan være å forstå bedre hvordan vi kan behandle slagpasienter som har fått skader i dette området av hjernen, sier Dunn. – Du kan ikke løse et problem hvis du ikke forstår det.

Et annet bruksområde kan være innenfor robotikk, legger han til.

– Hjernen har alltid vært en inspirasjonskilde for kunstig intelligens, sier Dunn. – Dette kan bidra til at roboter i fremtiden beveger seg og interagerer med et stadig skiftende miljø på en mer menneskelig måte.

– Men et større spørsmål er hvorfor hjernen er organisert på denne måten, sier Mimica. – Hvorfor ville den mest sofistikerte delen av hjernen bry seg så mye om dette? Det må være en grunn til dette. Ved å finne denne grunnen, kanskje ved å finne en liten detalj, kan vi lære noen dypere sannheter om hjernen og hvordan den er organisert. Det vi gjør er å finne ut presis hva som skjer i hjernen.

Kilde: Bartul Mimica, Benjamin A. Dunn, Tuce Tombaz,V. P. T. N. C. Srikanth Bojja, Jonathan R. Whitlock. Efficient cortical coding of 3D posture in freely behaving rats. Science 02 Nov 2018: Vol. 362, Issue 6414, pp. 584-589.

Hør Kavli-forskerne selv forklare om hvordan de fant nervecellene som kontrollerer kroppens positurer og hva denne oppdagelsen kan være nyttig for. Video: Rita Elmkvist Nilsen/Kavli Institute for Systems Neuroscience, NTNU