Dyrket minihjerner og fant årsaken til sjeldne syndrom
Et protein er skurken bak et stort antall kreftsvulster. Nå er det for første gang vist at samme protein er årsaken til en rekke sjeldne syndrom.

Et protein er skurken bak et stort antall kreftsvulster. Nå er det for første gang vist at samme protein er årsaken til en rekke sjeldne syndrom.
Det har vært forsket mye mer på spiseproblemer hos jenter enn hos gutter. Symptomene er forskjellige, og kroppene er forskjellige. – Å måle BMI passer ikke så godt for å fange opp problemer hos gutter, sier NTNU-forsker Farzaneh Saeedzadeh Sardahaee.
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Mange yngre sliter med depresjoner. Fysisk aktivitet hjelper. De som bare deltar i kultur har det verst.
Hjerneforskere har fått en ny favoritt i verktøykassa: Neuropixels 2.0. – Dette åpner dørene for eksperimenter vi for fem år siden bare kunne drømme om!, forteller Edvard Moser.
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Nok fysisk aktivitet kan forhindre vektøkning. Forskere har funnet en enkel målemetode som hjelper deg til å holde vekta eller bremse oppgangen. Den er gratis.
Et laboratorium ved NTNU kan ha oppskriften på medisinkombinasjoner som kan bremse koronaviruset globalt.
Vi er usigelig lei av tiltakene fra Bent Høie. Men historiker Erik Opsahl sier tiltakene er milde sett opp mot gamle dager. Da ble importsmitte under pandemier stanset med skudd.
Bergen kommune sparte 2,7 millioner kroner på frigjort tid og utsattbehov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det skjedde etter at kommunen tok i bruk kamerabasert tilsyn hos 12 hjemmeboende.
Rike land får vaksiner først. Folk med høy status eller mye penger er friskere og lever lengre. Ny teknologi kan øke forskjellene.
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.
Deltakerne fikk dempet personlighetstrekk som ofte har sammenheng med psykisk lidelse. Kanskje reduserer det risikoen for tilbakefall.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Risikoen for å dø av hjertesykdom, kronisk lungesykdom og diabetes i voksen alder er dobbelt så høy for tidligfødte som for befolkningen ellers. Selv de som ble født bare to-tre uker før termin har noe økt risiko.
Noen pasienter er mer lønnsomme for sykehusene enn andre. Sykehusleger flest mener lederne bryr seg for mye om økonomien i driften av sykehus.
Opptil 70 prosent av kroppens immunforsvar sitter i tarmen, så mage- og tarmhelse er avgjørende for å holde seg frisk og bekjempe infeksjoner. Det er likevel først inntil nylig vi har begynt å forstå omfang og betydningen av de små organismene som lever der har for velvære, helse og sykdom hos både mennesker og dyr.
Mange land mangler kirurger som kan utføre nødvendige operasjoner, som for eksempel brokkoperasjoner. Men andre enn leger kan gjøre jobben om de får trening.
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
Å ha flere kroniske helseplager samtidig er vanlig. Mest vanlig er det blant dem med minst ressurser.
– Fjerningen av sukkeravgiften og reduksjonen av avgiftene på øl og vin får helsekonsekvenser, sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.