Lite flokkimmunitet kan gi hard influensavinter
Influensasesongen kan bli mye verre enn vanlig, fordi vi har mistet mye av flokkimmuniteten. Pandemitiltak er en del av grunnen. Vask og vaksine forblir viktig.
Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
LASTER INNHOLD
Stort gjennombrudd i forskning på dykkersyke
Forsker ved NTNU fant ut hva som skjer i genene hos dykkere med trykkfallsyke. Gjennombruddet får stor internasjonal oppmerksomhet etter mer enn hundre år med leting etter årsakene til dykkersyke.
Hjerneområde viktigere enn vi trodde
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Nå vet forskere mer om hvordan vi husker nye steder
Synes du det er lettere å huske at noe er plassert et bestemt sted enn å huske nøyaktig hva som befinner seg der? Det stemmer i så fall med nye funn om hukommelse som hjerneforskere ved NTNU har gjort.
App hjelper mot ryggplager
Ryggplager er svært utbredt. Men en ny app kan hjelpe oss med å bli bedre.
Er det alltid riktig å redde liv? Et radikalt forslag
I nyfødtmedisinen er det en gråsone hvor fagfolk er usikre på om det er til barnets beste å starte livreddende behandling. Uten den dør barnet. Men behandlingen kan også gjøre stor skade. En av medisinens fremste plikter sies ofte å være å unngå å skade. Hvor lite kan håpet være, og hvor store byrder for barnet kan vi forsvare?
Sårbare kvinner oppsøkte voldtektsmottaket oftest
Over 200 voldtekter ble gransket. En av konklusjonene er at de mest sårbare kvinnene som var voldtatt fikk dårligst oppfølging av politiet.
Fant ut hvordan kreftceller lager melkesyre for å overleve
For første gang er det vist hvordan kreftceller omprogrammerer seg selv til å lage melkesyre, og til å tåle det sure miljøet som finnes rundt svulster. Funnet kan bety en helt ny retning innen behandling av kreft.
Overgrep mot eldre er svært utbredt
Rapport avdekker at et flertall av de pleieansatte ved sykehjem har begått overgrep eller forsømmelser mot eldre.
Hvor nyttige er de kommunale, akutte døgnenhetene?
For å bremse veksten i bruken av sykehusene skal flere pasienter få hjelp i kommunale akutte døgnenheter. Men gir dette bedre og billigere tjenester?
Voldtektsmenn slapp oftere unna første gang
Menn som ble anmeldt for vold og voldtekt flere ganger, ble grundigere etterforsket enn dem som ble anmeldt for første gang. Psykiater mener det bør være en samtykkelov også i Norge.
Nordisk pris for fremragende forskning tildelt professor ved NTNU
Anders Jahres pris for yngre forskere tildeles i år professor Barbara van Loon ved NTNU. Flere tidligere vinnere av hovedprisen har siden fått nobelprisen i medisin. Det gjelder blant annet May-Britt og Edvard Moser ved NTNU.
Dyrket minihjerner og fant årsaken til sjeldne syndrom
Et protein er skurken bak et stort antall kreftsvulster. Nå er det for første gang vist at samme protein er årsaken til en rekke sjeldne syndrom.
Gutters problemer med kropp og spising må tas alvorlig
Det har vært forsket mye mer på spiseproblemer hos jenter enn hos gutter. Symptomene er forskjellige, og kroppene er forskjellige. – Å måle BMI passer ikke så godt for å fange opp problemer hos gutter, sier NTNU-forsker Farzaneh Saeedzadeh Sardahaee.
Denne roboten er ubehøvlet og snakker dialekt
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Kavli-instituttet med på å utvikle morgendagens hjerneforskningsteknologi
Hjerneforskere har fått en ny favoritt i verktøykassa: Neuropixels 2.0. – Dette åpner dørene for eksperimenter vi for fem år siden bare kunne drømme om!, forteller Edvard Moser.
Enkelt treningsmål hjelper mot usunn vektøkning
Nok fysisk aktivitet kan forhindre vektøkning. Forskere har funnet en enkel målemetode som hjelper deg til å holde vekta eller bremse oppgangen. Den er gratis.
NTNU-forskere har funnet lovende koronamedisiner
Et laboratorium ved NTNU kan ha oppskriften på medisinkombinasjoner som kan bremse koronaviruset globalt.
Genetisk sammenheng mellom svangerskapsforgiftning og hjertesykdom
Forskere ved NTNU har bidratt i avsløringen av genvarianter hos mor som gir økt risiko både for svangerskapsforgiftning og hjertesykdom.
Ny NTNU-metode for å slå ned koronaviruset
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
20 år med kartlagte gener. På godt og vondt
I disse dager er det 20 år siden de første utkastene til det humane genomet ble publisert i tidsskriftene Nature og Science. Resultatet fikk daværende president Bill Clinton til å uttale at man nå hadde lært språket som livet er skrevet i, og at man raskt ville «kunne kurere sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, diabetes og kreft ved å angripe deres genetiske røtter».
Kartlegging av 30 000 gener har forandret verden, men på en annen måte enn man forventet.
Alle hjerters dag
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Derfor er det ekstra vanskelig å drive med grunnforskning i Norge
Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.
Flere dør av hoftebrudd når kirurgen har det travelt
Hoftebrudd kan være svært alvorlig. Eldre har større risiko for å dø av en hofteoperasjon i travle perioder.