Koronaviruset vil utvikle seg til et nokså harmløst virus. Det mener stipendiat Inger Heimdal etter å ha studert de fire vanlige koronavirusene vi hadde allerede før pandemien. Foto: Geir Otto Johansen/NTNU

Slik påvirkes barn av koronavirus, RS-virus og rhinovirus

RS-virus fører oftere til sykehusinnleggelser hos barn, enn kun koronaviruset. Får barnet ditt både rhinovirus og korona, ser det ut til at klart færre får et alvorlig forløp enn barn som bare har korona, viser ny forskning.

Da Inger Heimdal i 2014 begynte å studere koronavirus blant barn var det ikke så mange som syntes det hørtes spennende ut.

Koronavirus ble ansett som ganske ufarlige, og lite interessante å forske på. Det har endret seg, for å si det forsiktig.

I to år har det nye koronaviruset SARS CoV-2 herjet med verdens befolkning. En del forskere tror at viruset kommer til å mutere mot ufarligere varianter.

Det er doktorgradsstipendiaten ved NTNU enig i.

– På det tidspunktet jeg startet forskningen min, fantes fire koronavarianter som ikke ble sett på som særlig farlige. Kanskje blir SARS CoV-2 et nytt «medlem» i denne gruppen. I så fall vil det være veldig nyttig å vite mer om de fire gamle koronavirusene. Mye av denne kunnskapen kan være overførbar til SARS-CoV-2 i nær framtid, sier Heimdal.

Hun tar doktorgraden sin på koronainfeksjoner hos barn som var innlagt på St. Olavs hospital for akutt luftveissykdom i perioden 2006-2017.

Få – men ressurskrevende

4312 barn med luftveisinfeksjoner ble innlagt i løpet av de tolv årene. Blant disse fant forskerne 341 tilfeller (8 prosent) med koronavirus.

FAKTA: Funnene i studien

Hos 4312 barn med akutt luftveissykdom ble det funnet 341 tilfeller (8 prosent) med koronavirus. I 70 prosent av disse tilfellene ble det funnet andre virus, i hovedsak RS-virus og rhinovirus, som er et vanlig forkjølelsesvirus.

Blant 104 luftveis-episoder der vanlige koronavirus var det eneste virusfunnet, utviklet 19 prosent et alvorlig sykdomsforløp, og over halvparten hadde en nedre luftveisinfeksjon, i hovedsak bronkiolitt (infeksjon i de små luftrørene i barnets lunger) eller lungebetennelse. Til sammenligning utviklet 38 prosent av de som hadde både RS-virus og koronavirus i prøven et alvorlig sykdomsforløp, men bare 7 prosent av de som hadde rhinovirus og koronavirus.

Selv om de aller fleste blir lite syke av de alminnelige koronavariantene, er det et fåtall pasienter som blir alvorlig syke og trenger pustestøtte og væskebehandling.

Risikoen viste seg å være dobbelt så høy for barna som hadde en kombinasjon av koronavirus og RS-virus, og de som kun hadde RS-virus.

– Ofte må de ligge lenge på sykehus. Dette legger beslag på store ressurser i helsevesenet. For å planlegge helsetjenestene fremover trengs mer kunnskap om sykdomsbyrden som koronavirus forårsaker, sier Inger Heimdal.

En utfordring med å studere sykdomsbyrden av koronavirus er at de ofte forekommer sammen med andre luftveisvirus.

I 70 prosent av tilfellene fant NTNU-forskerne andre virus i tillegg, i hovedsak RS-virus og rhinovirus. RS kan forårsake lungebetennelse hos små barn, mens forkjølelsesviruset rhinovirus anses som et mildere virus.

RS-virus mer alvorlig

Da Heimdal og kolleger sammenlignet de ulike luftveisvirusene oppdaget de noe interessant. Blant barna som kun hadde koronavirus utviklet én av fem en alvorlig luftveisinfeksjon, med behov for intensivert medisinsk behandling.

Jeg mener foreldre til små barn har mer grunn til være bekymret for RS-virus enn korona.

Risikoen viste seg å være dobbelt så høy for barna som hadde en kombinasjon av koronavirus og RS-virus, og de som kun hadde RS-virus. 40 prosent av disse barna opplevde et alvorlig sykdomsforløp. 

FAKTA: RS-virus

  • RS-virus (respiratorisk syncytialt virus) er trolig den viktigste årsaken til akutt bronkitt hos små barn, og kan utvikle seg til lungebetennelse. I noen tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse, medisinering og pustehjelp.
  • Selv om få barn trenger sykehusinnleggelse, er RS en viktig årsak til sykehusinnleggelse av små barn.
  • De mest utsatte barna behandles forebyggende, og det jobbes med en vaksine.
  • RS-virus har utbrudd hver vinter
  • Hos større barn og voksne arter RS-virus seg som en forkjølelse.

Kilde: FHI

– Jeg mener foreldre til små barn har mer grunn til være bekymret for RS-virus enn korona. I vår studie ser vi at RS-viruset langt hyppigere medfører sykehusinnleggelser, og blant de innlagte er det en langt større andel som utvikler alvorlige sykdomsforløp, forteller stipendiat Heimdal.

Friskere med flere virus?

Det er lett å tro at jo flere virusvarianter, jo verre sykdom. Men Heimdal fant at andelen alvorlig sykdom blant barna som hadde både korona- og rhinovirus var klart lavere enn for dem som bare hadde korona.

– Betyr det at det en fordel å ha både rhino- og koronavirus?

– Det ser faktisk slik ut, men her må jeg presisere at modellen vår kun tillater oss å studere assosiasjoner. Vi kan ikke slå fast en klar årsakssammenheng. Men funnet er veldig interessant.

– Etisk er det ikke forsvarlig å påføre en pasient et mulig skadelig virus, selv om det kanskje demper andre virus. Men det er spennende å finne ut hva det er med rhinoviruset som reduserer sykdom.

Bildet viser akutmottak for barn. Korona.

Forskningen til Inger Heimdal og kollegene viser at barn som både har koronavirus og RS-virus oftere har et alvorlig forløp. Foto: Geir Otto Johansen/NTNU

– Kanskje trigger det immunapparatet til å være mer i beredskap, slik at det lettere går til angrep på mer farlige virus. Forhåpentligvis kan forskningen finne ut hva som skjer, slik at vi det kan komme til nytte i behandling.

Ifølge Heimdal har man tidligere sett i cellekulturer at rhinovirus har denne virkningen på SARS-CoV-2, men dette er første gang det er påvist i pasienter.

Virus endrer seg jo hele tiden, med det er sjelden at det blir så mye ut av det.

– Hvordan tror du SARS CoV-2 vil bli i fremtiden?

– Befolkningen begynner å bli så godt immunisert at det er mindre spillerom for nye varianter. Virus endrer seg jo hele tiden, med det er sjelden at det blir så mye ut av det. Koronavirus har også en iboende begrensning i hva det kan «finne på».

– Totalt sett er graden av immunitet i befolkningen viktigere enn hvilken variant som tilfeldigvis har fått størst fotfeste, sier Inger Heimdal.

Hun mener mye tyder på at SARS CoV-2 vil ligne de gamle koronavirusene. For barn vil det bety at mange smittes årlig, men at de aller fleste bare får en mild forkjølelse.

En håndfull kan utvikle såpass alvorlig sykdom at de legges inn på sykehus, men totalt sett langt færre enn for både RS-virus og rhinovirus.

Trolig vil RS-virus dominere over SARS CoV-2, mens kombinasjonen av korona og rhinovirus trolig kan gi et mildere forløp, er stipendiatens vurdering.

Inger Heimdals avhandling er del av luftveisprosjektet Childhood Airway Infection Research Group ved Barne- og ungdomsklinikken, Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital og Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

Korona-historien

Første gang koronavirus blant mennesker ble oppdaget var på 1960-tallet, da man fant to ulike virus. I 2002-2003 oppsto et nytt og farlig koronavirus i Kina, SARS CoV. Epidemien som fulgte nådde aldri Skandinavia, og viruset ser ut til å ha forsvunnet. I kjølvannet av SARS-epidemien ble ytterligere to koronavirus oppdaget.

I 2012 dukket det sjette opp i Midt-Østen, MERS-CoV. Sykdommen kan gi alvorlig lungesykdom, men har ikke spredt seg utenfor Midt-Østen.

I 2019 kom det syvende koronaviruset som vi alle er blitt godt kjent med under navnet SARS CoV-2, og med sykdommen covid-19. Viruset spredte seg over hele verden i rasende fart.

De fire alminnelige koronavirusene som kommer igjen år etter år er «etterkommerne» av gamle pandemier. Ingen vet sikkert når de oppsto. Det mistenkes at «russisk snue» i 1889 kan ha vært en koronaepidemi, forteller Inger Heimdal.

Referanse:
Heimdal, Inger m.fl. Hospitalized Children With Common Human Coronavirus Clinical Impact of Codetected Respiratory Syncytial Virus and Rhinovirus  The Pediatric Infectious Disease Journal